«Lest liv er levd liv». Forfatter og Skanke-ætling Dag Solstad (1941 – 2025) takker av

Dag Solstad er en av våre aller største forfattere gjennom tidene. Han har hatt en helt enorm betydning for norsk litteratur. Han har vært helt i front og har fornyet romansjangeren gang på gang. Han har vært en som alle norske forfattere ser til. Bøkene hans vil være med oss veldig, veldig lenge, uttalte hans forlagssjef i Oktober forlag, Ingeri Engelstad, til Aftenposten i anledning Solstads død i Oslo den 14. mars i år.

Dag Solstad ble født 16. juli 1941 i Sandefjord, der han tilbragte sin barne- og ungdoms-tid. Han vokste opp i et trygt hjem, som ble snudd på hodet da faren hans døde da Solstad var bare 11 år gammel. Faren etterlot seg en kolonialforretning som gikk konkurs. Solstads ni år eldre bror hadde dratt til sjøs, og deres mor måtte livnære seg ved å selge sko. Solstad tok seg jobb på Jarlsberg travbane og var dessuten målvakt på juniorlaget til fotballklubben Store Bergan. Etter gymnaset var han lærervikar i Kabelvåg. Dette var opplevelser Solstad sjelden snakket om, før de trengte seg på og han måtte skrive om det i alderdommen.

Med lesing av Hamsun i ungdommen oppdaget Solstad at det var stor forfatter han ville bli. Så, i 1965, debuterte han som forfatter, 24 år gammel, med novellesamlingen «Spiraler». Resten av livet viet han til denne oppgaven. Han skrev rundt 30 bøker, inkludert romaner, noveller og dramatikk. Sammen med Jon Michelet skrev han også flere reportasjebøker om fotball.

Det man trodde var Solstads siste roman, «En sann svir», utkom så sent som i februar i år. Det var en jubileumsbok i forbindelse med at Det Norske Travselskap fylte 150 år. Men i forbindelse med hans bortgang fremkom det at Solstad hadde ferdigskrevet nok en roman, og som avslutter den siste delen av hans forfatterskap med å ta for seg hukommelse og minnearbeid. Han hadde opprinnelig tenkt at boken skulle utgis etter hans død, men så ombestemte han seg og ville at den skulle komme ut til høsten i år.
Nå gjør den begge dele. I forbindelse med Solstads bisettelse i Oslo Domkirke 1. april, kunne foreleggeren, Ingeri Engelstad, avsløre både dette og bokens helt spesiell tittel: «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger».

Solstad ble tildelt flere prestisjetunge priser. Blant dem Nordisk råds litteraturpris i 1989 for «Roman 1987». Han mottok Statens æreslønn fra 2011 og frem til sin død i Oslo 14. mars 2025. I et intervju med den danske Weekendavisen en tid tilbake, forteller Solstad om sitt liv og forfatterskap, og uttaler: «Lest liv er levd liv».

Fra 1995 var Dag Solstad gift med Therese Bjørneboe, etter å ha vært gift to ganger tidligere. Er det kanskje henne tittelen i den siste romanen, Endelig! Lykken, henspiller på?

Som nevnt ovenfor er Dag Solstad Skanke-ætling, nærmere bestemt på Faxnälden-linjen, Seljord-grenen. I 2013 ga han ut romanen «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591 – 1896». Det er Solstads lengste bok og er en familiekrønike bygget på hans egen slektshistorie i Bø og Seljord i Telemark, i form av en systematisk og svært detaljert fortelling om hans forfedre og formødre tilbake til 1500-tallet. Boken er gitt undertittelen roman. Dens skjønnlitterære kvaliteter fikk imidlertid en blandet mottagelse. Noen kritikere mente at boken «ikke kan karakteriseres som en roman»,
men mer hadde karakter av slektshistorisk sakprosa. Solstad ble likevel nominert til Brageprisen i skjønnlitteratur for boken. Boken, som med antetavlene er på 457 sider, uten kapitler eller avsnitt, innledes med følgende anbefaling: «Les langsomt, ord for ord, hvis man vil forstå hva jeg sier. Jeg må nok begynne med å si dette, for det som nå engang står kan ikke sies på noen annen måte. Jeg skulle opprinnelig ha skrevet en helt annen roman, men så fikk jeg tak i dette materialet, og derved ble jeg oppslukt av det.»

Dag Solstads Seljord-gren av Skanke-ætten begynner med sogneprest i Seljord 1631 – 1689 og prost i Øvre Telemark 1653 – 1686, Zacharias Jonssøn Skancke (1601 i Innvik, Nordfjord – 1689 i Seljord) og hans ektefelle i første ekteskap Dorothea Jørgensdatter (d. 1643 i Seljord), datter av rådmann Jørgen Nielssen i Skien. Zacharias var sønn av rektor ved Bergen Latinskole (Katedralskolen) 1593 – 1596 og deretter sogneprest i Innvik og prost i Nordfjord 1597 - 1617, Jon Mogenssøn Skancke (ca. 1568 i Faxnälden, Näskott, Jemtland – 1618 i Innvik, dømt til døden og halshugget) og ektefelle Magdalena Andersdatter Foss (ca. 1574 – ca. 1640). Linjen fra Zacharias og Dorothea går videre ned gjennom deres eldste datter Christense Zachariasdatter Skancke (1634 i Seljord – 1710 i Seljord) og ektefelle Eivind Aasulvsson Garvik (Vreim-ætt fra Bø) (ca. 1637 – 1701), kjent som «Rike-Eivind». Videre gjennom deres datter Anne Eivindsdotter Garvik (1669 – 1757) og ektefelle Søren Gunleiksson Kvaale (1661 – 1713) i Seljord. De fikk 10 barn, herunder to døtre som fører Skanke-linjen videre ned til Dag Solstad: 1. Anne Sørensdotter Kvaale (1691 – 1764), som giftet seg med Gregar Bjørnsson Aase (1683 – 1746) på gården Aase i Flatdal, Seljord, og; 2. Kjersti Sørensdotter Kvaale (1696 – 1772), som giftet seg med lensmann i Seljord, Lavrants Guttormsson Midbøen (1687 – 1739) på gården Midbøen i Seljord. (Sistnevnte er også mine 6 x tippoldeforeldre).
En annen Skanke-linje ned til Dag Solstad går via den nettopp omtalte Anne Eivindsdotter Garvik/Kvaales yngre søster, Tobjørg Eivindsdotter Garvik/Midtsund (1681 – ca. 1754). Hun var datterdatter til Christense Zachariasdatter Skancke og derved oldebarn til sogneprest og prost Zacharias Jonssøn Skancke i Seljord. Som det vil fremgå er Dag Solstad Skanke-ætling på flere linjer. Det blir for omfattende å gå videre inn på her. Jeg viser derfor for videre lesning til Solstad nevnte roman fra 2013, «Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591 – 1896», som anbefales varmt.