Fangstmannen, Svalbard-pioneren og Skanke-ætlingen Arthur Harder Lorange Oxaas 

I Skanke-nytt nr. 2 - 2022 bidro Bjørn-Arild Schancke med en facinerende historie med overskriften ”Milda Tveiten Schancke (f. 24.12.2021) og veien til døpefonten”. Bjørn-Arild Schancke er en ekte Svalbard-veteran. Han ble til på Svalbard og bodde der fra han var 3 uker til han var 16 år. I voksen alder vedte han tilbake til Svalbard og jobbet der i flere år. Historie i Skanke-nytt hadde også Svalbard som bakteppe.

Den 14. november 2023 mottok jeg følgende e-post fra Bjørn-Arild:
«Jeg skulle lete opp et navn her om dagen som dukket opp under en dokumentar om en fangsthytte, som jeg laget film om på oppdrag for Sysselmesteren på Svalbard. Ei hytte nesten helt nord på Svalbard. Jeg har ikke fått bekreftet enda om navnet som var Oxaas har tilknytning til DENNE hytta. (så dette må jeg komme tilbake til når jeg har fått undersøkt grundigere i arkivene mine).
MEN, i den forbindelse kom jeg over at Oxaas har forbindelse med en annen hytte jeg har tatt bilde av (se vedlagt bilde). En hytte han har bygget 1923, som står i Skanskbukta på Svalbard den dag i dag. Bildet tok jeg fra båt fredag ‎2. ‎juli ‎2021.

En hytte jeg har passert med båt så mange ganger at jeg ikke har telling.
Lite visste jeg da at Arthur Oxaas var sønn av Anthonie Helen Oxaas som er født SCHANCHE
Og da sporet jeg fort av det jeg egentlig skulle sjekke ut, for dette ble jo spennende slektshistorie, og jeg spurte min bestefar Helge Schancke om han kjente til historien om Arthur Oxaas, eller om det var skrevet noe om han i Skanke-foreningen. Dette kunne han ikke huske, og hvis det er tilfelle så har du nesten et helt nummer med polarhistorie om en fra vår slekt som blir omtalt flere plasser som den som har bygget Svalbard.

Dette er mannen som har bygget flest fangsthytter på Svalbard, 29 overvintringer før han og hans kone, som var med de siste årene på Svalbard, ble evakuert til England under krigen.
På de 29 overvintringene hadde han skutt 373 isbjørner, og 1889 rever ++ andre polare dyr som det ikke er telling på.

Han er nevnt i del andre store fangstfolk / ekspedisjonsfolk sine dagbøker som feks. Helge Ingstad. I en av Helge Ingstad sine dagbøker er det nevnt at han er på besøk hos Oxaas i en anledning. 

Mvh.
Bjørn-Arild Schancke»

Som anbefalt av Bjørn-Arild googlet jeg Arthur Oxaas, og derved ble det til følgende historie om et eventyrlig liv som fangstmann og Svalbard-pioner. Arthur Harder Lorange Oxaas ble født i Vågan 7. mars 1888 og døde 23. januar 1974 i Trømsø, nesten 86 år gammel. Arthurs foreldre var Christian Rathman Oxaas (født 1859 i Kvæfjord, Troms, død 1937 i Kirkenes) og Anthonie Helene f. Schanche (født 1867 på Barstrand, Gimsøy i Lofoten, død i 1947 i Kirkenes). I folketellingen for 1900 var familien registrert i Tromsø, hvor de antagelig kom i 1889. Her oppgis det at faren var bryggeformann, og moren var husmor. Arthur var eldst i søskenflokken, og han hadde to brødre og tre søstre, ifølge folketellingen i 1900. Senere flyttet familien til Kirkenes hvor faren var gruvearbeider ved Sydvaranger AS.

Som 14-åring la Arthur i 1902 ut på sin første ishavsferd med sluppen «Isbjørn». Etter sin første hyre begynte han i lære hos børsemaker Andersen i Tromsø. To år senere bestemte han seg for å reise ut på ishavet på nytt, men da på jekta «Tora den blide». I 1905 fikk han hyre som matros og fangstmann ombord på «Victoria». Da var han 17 år gammel. Året etter, da han var 18 år gammel, ble han for alvor fangstmann med overvintringer på Svalbard.

I Wikipedia opplyses følgende: «Etter å ha mønstret av fra «Victoria» valgte han å prøve en overvintring i Dianabukta med Petter Trondsens ekspedisjon. Ekspedisjonen bestod av åtte mann, og startet fra Tromsø den 15. august 1906. Etter denne ekspedisjonen fortsatte han som fangstmann på Svalbard. Han deltok i en rekke ulike ekspedisjoner, samt enkelte overvintringer alene. Han oppholdt seg flere steder på Svalbard, og fortsatt er det fangsthytter som Oxaas har bygget som står ulike steder på Spitsbergen.

I 1936 hadde Oxaas med seg sin forlovede Anna Lambela på overvintring i fangsthytta på Kapp Wijk i Nordfjorden. I juni 1937 giftet de seg i Longyearbyen kirke. Hun var med på flere av hans overvintringer fram til 1947.» 

Arthur Oxaas har beskrevet julekvelden 1936, da han hadde med seg sin forlovede Anna på overvintring for første gang, som den festligste han opplevde på Svalbard. Dette gjorde at det ble en helt ny sving på sakene i fangsthytta hans på Kapp Wijk i Nordfjorden denne vinteren. «Min kone har bagt og strævet til Jul. En kvinne jør mer for att det skal være fest og høitid, det er da stor forskjell mot når vi er alene mannfolk», sa Arthur om dette.

Arthur og Anna Oxaas

I 1941, under andre verdenskrig, ble Arthur og Anna evakuert fra Svalbard og bodde i England under store deler av krigen. Fra 1906 til 1947 hadde han til sammen hele 29 overvintringer som fangstmann på Svalbard. Han opplyser selv om dette: «I løpet av disse årene har jeg til sammen nedlagt eller fanget 373 isbjørner og 1889 rever. Dertil kommer atskillige andre polardyr, som kobbe og snadd, uten at jeg kan nevne noen tall.»

Han er også en av de fangstmenn som har bygget flest hytter på Spitsbergen. Fortsatt er det som nevnt hytter som står igjen etter ham.

Arthur Oxaas har beskrevet sitt liv som fangstmann i sine dagbøker, i forskjellige avisintervjuer og i sin selvbiografi «Svalbard var min verden» fra 1955. En av de hendelsene han beskriver fant sted høsten 1909, hvor hele fangst-ekspedisjonslaget til Johan Sivertsen døde. Ettersom nordsiden av Spitsbergen var blokkert av is den vinteren, var det ingen fartøy som kom seg oppover. Karene lå døde i huset i over ett år. I 1910 rodde Oxaas sammen med Ole Hogstad 280 mil for å hente mennene og få dem begravet. I utgangspunktet skulle statlige myndigheter ha sendt ut en ekspedisjon for å begrave dem, men dette skjedde ikke. Oxaas og Hogstad fikk ingen erstatning fra staten for utførelsen av oppdraget.

 

Arthur Oxaas: "Det va fangstlive som va det forgjætta måle vårt. Kom vi oss bare på Ishavet eller opp te Svalbard, så va vi som konga når vi kom ner igjen. Da va vi rektige fangstfolk å se tel."

I sine år som fangstmann hadde Oxaas flere besøk av ulike ekspedisjoner og andre fangstmenn. Under overvintringen i 1932 hadde han besøk av Helge Ingstad. I Helge Ingstads biografi «Landet med de kalde kyster» (utgitt 1948) er dette besøket beskrevet. I 1952 mottok Arthur Oxaas Kongens fortjenstmedalje i sølv. Arthur Oxaas døde 23. januar 1974 i Tromsø og ligger begravet på Tromsø gravlund.

Litt mer om Arthur Oxaas’ Skanke-linje

Arthur Harder Lorange Oxaas er Skanke-ætling («dobbelt-Skanke») på Faste-/Knut-grenen
i Røros-linjen, gjennom sin mor Anthonie Helene Schanche (1867 – 1947), således:

Ertzscheider, skifteforvalter ved Røros kobberverk og «velaktede mand»
Knut Pedersen Schanke (f. ca. 1685 på Røros, d. der 1752)
(bruker av Nyplasshage, «Skanckerommet»)
ca. 1707 g.m. Karen Lorentzdtr. Biørgum ( f. ca. 1688 på Røros, d. der 1756)

Gruvearbeider, røstvender Lorentz Knutsen Schancke (ca. 1708 Røros – 1764 Røros)
1733 g.m. Marite Johannesdatter (ca. 1711 Røros – 1782 Røros)

Hytteskriver ved Femundhytta Peder Lorentzen Skancke (1745 Røros – 1828 Røros)
1774 g.m. Juditha Ramberg (ca. 1754 – 1835)

Lorentza Pedersdatter Skancke (1774 Røros – 1861 Røros)
i parforhold til slakter Gottfrid Hundt i Trondheim (ca. 1771 – 1810 Trondheim)
(Lorentza er i ekteskap nr. 2 med Ole Iversen Unsgaard (1783 – 1850)
oldemor til forfatteren Johan C. Bojer (1872 – 1959))

Glassmester Johan Christopher Skancke (1795 Røros – 1834 Tromsø)
1819 g.m. sin slektning Kirsten Hansdatter Skancke (f. 1789 på Røros)
(Kirsten var datter av overstiger Hans Pedersen Skancke (1748 – 1823) også Skanke-ætling på Faste-/Knut-grenen) og Anne Sophie Olsdtr. Belgmager (1760 – 1817))

Skomaker på Gimsøy i Lofoten Lorentz J. Skancke (1822 i Tromsø)
1858 på Gimsøy g.m. Jonanna Davidsen (f. ca. 1822 i Steigen)

Anthonie Helene Schanche (f. på Gimsøy, Vågan, Lofoten 1867 – d. i Kirkenes 1947)
1887 i Vågan g.m. Christian Rathman Oxaas (f. 1859 i Kvæfjord, Troms, d. 1937 i Kirkenes)


Fangstmann og Svalbardpioner Arthur Harder Lorange Oxaas (1888 i Vågan - 1974 i Trømsø)
1837 g.m. Anna Abrahamsdtr. Skibotn (Lambela) (1890 – 1975)

Kilder:

• Wikipedia
• Avisen Nordlys
• Norsk Polarinstitutt
• Bladet Tromsø
• Roger de Robelin «Skanke-ätten» (Røros 1995)