Kremmerleiet Ballstad - Litt om Jentoft-gården og familien der

På Ballstadøy i Vestvågøy, tidligere Buksnes kommune i Lofoten, ligger Lofotens eldste eksisterende væreiergård, Jentoft-gården. Nåværende eier og beboer er Jens Foslie Jentoft (f. 1953). Han flyttet inn i væreierboligen i 2016. Da var huset fra ca. 1812, temmelig forfallent. Huset har tre etasjer og kjeller. Til sammen ca. 1000 kvadratmeter med 35 rom, herunder 10 soverom. De påfølgende tre årene brukte Jens til å tilbakeføre huset til fordums prakt. Det har han virkelig greid. Og ikke bare det, uteområdene og øvrige hus på eiendommen er også istandsatt, og i det restaurerte fjøset fra 1881 ble det i 2024 åpnet et familiedrevet fiskeri- og væreier-museum! Jens Foslie Jentoft er femte generasjons eier og beboere av Jentoft-gården i sin slektslinje. Fiskeværet Ballstad er ett av Lofotens eldste fiskevær og kremmerleier, hvor det er drevet fiske og handel i ca. 1000 år. Jens Foslie Jentoft er Skanke-ætling så det holder via bl.a. flere Blix- og Schøning-grener. Det kommer jeg tilbake til, men alt om slekten bakover blir det ikke plass til i denne artikkelen.

Litt om Ballstad og kommunen det ligger i.
Ballstad er et av de større fiskeværene i det som tidligere var Buksnes kommune i Lofoten. I 1963 ble Buksnes, Borge, Hol og Valberg slått sammen til den nye Vestvågøy kommune, som er Lofotens mest folkerike med 11.619 innbyggere (2024). Fiskeværet Ballstad, beliggende på sør-vestspissen av Vestvågøy, er meget gammelt. Det har blitt drevet fiske her i rundt 1000 år, og det har vært en viktig del av livet til dem som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift, i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange sjarker av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. Mens Ramsvik og Petvik, som jeg kommer tilbake til, synes å ha vært de gamle skipperleiene i Vestvågøy, var Ballstad et gammelt kremmerleie hvor utliggerborgerne holdt til i sommertiden. Eiendommene var stort sett krongods med leietakere frem til begynnelsen av 1800-tallet, da den dansk-norske kongen kom i pengenød og begynte å selge eiendommene.

Sin første fastboende handelsmann fikk Ballstad i 18oo, da Skanke-ætlingen Ole Hartvig Blix Hvid (1751 – 1808) overtok Ballstadøy ved makeskifte med slektningen og Skanke-ætlingen, den mektige Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik. Hartvig overtok storgården og skipperleiet Petvik i 1728 og bodder her som jekteskipper og gjestgiver til sin død i 1784. Han må hatt rettigheter også i Ballstad, da han i 1770 ses å ha betalt 2 riksdaler årlig i handelsskatt og 1 riksdaler i skipperskatt der. Han oppgis også som skipper og gjestgiver i Henningsvær. Hartvig Mogensen Jentoft var en stordriver, som hadde opptil 3 jekter i drift, nemlig 2 større som seilte på Bergen, og en mindre, en såkalt tendring, som foretok kortere fraktturer. I Jektvik hadde han sine jektenaust og storbåtnaust. Her ble jektene satt på land i vinterhalvåret, og herav har Jektvik sitt navn. Hartvig Mogensen Jentoft vernet iherdig om sin bygdefarrett. Det kan man se av flere saker som han hadde gående ved Nordland lagting, som følge av krenkelse av hans rett av andre jekteskippere. Han drev også en tid handel med salt i Petvik. Saltet hadde han liggende lagret i en sjøpakkbod. Hartvig var gift med Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda.

Nevnte Ole Hartvig Blix Hvid, som er tippoldebarn av sogneprest i Bodin/Bodø og prost i Salten, Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666), og gjennom ham Skanke-ætling, fikk gjest-giverbevilling i Ballstad den 22. februar 18oo. Avgiften var 18 rdl., så stedet har nok hatt en betydelig handel. Kort før sin død i 1808 ble han rammet av en ildebrann, som la våningshuset på Ballstadøy i aske. Etter ham ble kremmerleiet overtatt av Johan Tegnmann, opprinnelig fra Jemtland, som fikk gjestgiverbevilling her i 1810. Nytt våningshus stod ferdig på Ballstadøy ca. 1812. Etter Johans død drev enken gjestgiveriet videre, inntil sønnen Nils Tegnmann ovetok og drev handel der.

I 1862 solgte Nils Tegnmann handelsstedet Ballstad til Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 i Ramsvik – 1902 i Ballstad) (bilde t.v.). Han var oldebarn av nettopp omtalte Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik, og således også Skanke-ætling. Fra Hartvig går linjen videre nedover slik: Hartvigs sønn (Jakobs bestefar), Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 på Petvik – 1790 på Ramsvik), drev handels-virksomnet på Æsøy og senere, som den første, begynte han forretningsvirksomhet i Stamsund. Fra faren overtok Mogens så gården samt skipperleiet og bygdefarstedet Ramsvik. Mogens ble den første Jentoft i Ramsvik. Etter at han overtok Ramsvik, startet Mogens forretning der og drev etter datidens forhold ganske stort.
På auksjonen under skifte etter faren kjøpte han 10. des. 1785 hele 21 av boets gårder, som han betalte med 2.577 riksdaler. Mogens var gift med Skanke-ætlingen Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 i Kapstø, Bodin – 1823 i Ramsvik).
Mogens og Dorothea hadde 7 barn, herunder yngstesønnen, skipper og handelsmann Jørgen Mogenssøn Blix Jentoft (1789 på Ramsvik – 1869 i Stamsund), Skanke-ætling, og som overtok skipperleiet Ramsvik. Han var også forlikskommisær og et fremstående medlem av Buksnes og Hol Herredsstyre. Han var gift med Skanke-ætlingen Christine Dorothea Pedersdatter Lind (1791 - 1870), datter av Peder Jacobssøn Lind og Elen Dahl Hvid Blix (f. 1756), sistnevnte Skanke-ætling på både fars- og morssiden.

Jørgen og Christine Dorothea hadde 6 barn, herunder ovennevnte Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 i Ramsvik – 1902 i Ballstad), som vi da er tilbake til. Han ble væreier og handelsmann på Ballstadøy i 1862.

Han ble den første Jentoft på kremmerleiet Ballstad, hvis vi ser bort fra oldefaren Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik, omtalt ovenfor, og som også hadde en tilknytning til eiendommen på Ballstadøy, men som ikke bodde der. Jakob var også dampskipsekspeditør, poståpner, samt eier av flere farttøyer, notbruk m.v. Han drev også i Kremmervika, og hadde rorbuer til 1200 mann. Han satt på Ballstad i 40 år. Jakob skal ha bygget seg opp en stor formue etter bybrannen i Stavanger i 1860, den såkalte «Holmenbrannen», da Jakob seilte til Holland og kjøpte store partier teglsten til gjenoppbygging av byen. Jakob Lind Jørgenssøn Jentoft var gift med Skanke-ætlingen Anne Dorothea Schønning (1837 – 1919), datter av kjøpmann Peder Slangerup Schønning og Else Maria f. Mosling.

Etter Jakob Lind Jentoft og Anne Dorothea gikk handelsvirksomheten i 1902 over til sønnen Jørgen Jakobsen Blix Jentoft (1862 i Ramsvik – 1942 Drammen sykehus), som fortsatte i samme spor som hadelsmann og væreier. Stedet ble stadig utvidet og modernisert, så det ble regnet som ett av Lofotens største og mest tidsmessige fiskevær. I 1910 skal det ha vært 10.000 fiskere der under Lofotfisket. Til hovedbruket hørte da også stor butikkbygning, to store pakkhus med kaier, 25-30 rorbuer og et stort hjellbruk. Stedet hadde dampskipsanløp og stort kullager. Jørgen var i første ekteskap (1888) gift med Borghild Alexandra Foslie (1864 – 1921) fra Borge, datter av Jens Alfsen Foslie og Anne Rebekka Mühlenphort Hegelund. I andre ekteskap (1928) var Jørgen gift med Ragna Reiersen (1884 – 1943).

Jørgen og Borghild fikk 8 barn, herunder sønnene Jens Foslie Jentoft (1892 på Ballstadøy – 1964 i Bilbao) og Rolf Jentoft (1898 på Ballstadøy – 1987 på Ballstadøy).
Sønnen Jens Foslie Jentoft overtok driften, men bosatte seg i Bilbao i Spania i 1920, hvor han virket som skipsmegler og som norsk generalkonsul. I 1923 giftet han seg med Raquel de Beitia (f. 1901) fra Bilbao. Det ble derfor broren Rolf Jentoft (1898 – 1987) som fra 1923 overtok virksomheten på Ballstadøy og drev den videre til 1948. Han eksporterte også fersk fisk til det engelske markedet. Rolf Jentoft var gift med
Hjørdis Dorothea Knudsen (1897 Arendal – 1982 Ballstad).

Fra 1948 overtok så sønnen Jørgen Blix Jentoft (1924 Ballstad – 2015 Ballstad) virksomheten på Ballstadøy, hvor han drev firmaet som disponent til 1992. Han var gift med Ruth Fredrikke Dahl (1920 Soløy i Lavangen – 2021 Ballstad). Jørgen var valgt som vararepresentant til Stortinget 1958 – 1961 for Venstre i Nordland.

Etter Jørgen og Ruth Fredrikke ble det sønnen Jens Foslie Jentoft jr. (f.1953) som overtok eiendommen Jentoft-gården på Ballstadøy og i 2016 flyttet han som nevnt inn i hovedhust, og begynte det store restarureringsprosjektet. Etter å ha brukt mye tid og penger på å pusse opp og ivareta den over 200 år gamle væreiergården, har han etter hvert også tatt tak i de omkringliggende bygningene. Bakeriet, kaffehuset og det gamle posthuset har alle fått tilbake sitt opprinnelige utseende. Det rundt 400 år gamle kaffehuset menerJens at er et av de eldste, om ikke det eldste i Lofoten. Familien har hatt stor betydning for utviklingen av Ballstad, og for så vidt store deler av Lofoten. Jens hadde lenge interessert seg for familiens væreierhistorie. Blant annet derfor gikk han også løs på det gamle fjøset fra 1881, og i 2024 kunne han i bygget åpne det familie-drevne fiskeri- og væreiermuseet. På stedet hvor Familien Jentoft har drevet produksjon av fiske i hele 6 generasjoner. Han burde være selvskreven til en kulturvernpris!
– Jeg føler jo en forpliktelse for å ta vare på bygningene og det som er her, sier Jens Foslie Jentoft.

Litt mer om Jentoft-slekten og dens tilknytning til Skanke-slekten.

Jentoft-slekten er meget gammel i Norge, og vidt forgrenet, særlig i Nord-Norge, hvor den har gitt sine kraftigste skudd. Slekten skal ha sin opprinnelse fra Gentofte på Sjælland i Danmark, og derav slektsnavnet som ble benyttet i ettertid i Norge. Slekten kom antagelig til Norge på begynnelsen av 1600-tallet, muligens tidligere. Men den første kjente av slekten her i landet var sogneprest i Sunndal i Møre og Romsdal og deretter kannik og sogneprest i Domkirken og Vor Frue kirke i Trondheim, Anders Rasmussen Jentoft (ca. 1582 i Gentofte, Danmark - 1629 Buksnes?). Han døde angivelig under en pestlignende epidemi i Buksnes, Vestvågøy. I kraft av sin prestestilling i Trondheim var Anders også sokneprest til Lofoten prestegjeld, med Buksnes som hovedkirke, men han var bosatt i Trondheim, idet embetene i Lofoten dengang bestyrtes av stedlige visepastorer eller kapellaner. Anders var gift med Karen Hansdatter (ca. 1582 muligens på Frösön i Jemtland – etter 1687).

Anders og Karen hadde sønnen Hans Andersen Jentoft (1613 i Trondheim – 1642 på Hustad i Bud, Møre og Romsdal). Han var residerende kapellan i Bud i Møre og Romsdal, og var gift med Sophie Lauritzdatter Arctander (1613 på Li prestegård i Inderøy – 1650 Bud i Møre og Romsdal).

Hans og Sophie hadde sønnen Hans Hanssøn Jentoft (1641 Bud, Møre og Romsdal – 1718 på Borg prestegård i Borge, Vestvågøy). Han var residerende kapellan/visepastor
i Borge, Vestvågøy 1670 – 1718, jfr. det som er sagt ovenfor om bestyrelsen av Lofoten prestegjeld fra Trondheim. Hans Hanssøn Jentoft giftet seg i 1671 med sitt søskenbarn Maren Christophersdatter Graae (1652 Berg, Hol, Vestvågøy – ca. 1688 Borg preste-gård, Borge, Vestvågøy). Etter at Maren døde, giftet Hans seg igjen i 1689, med Ingeborg Hartvigsdatter Schøning (1659 – 1734), datter av sogneprest i Steigen,
Hartvig Arnessøn Solle (Schøning) og Ingeborg Hansdatter Blix, som jeg kommer tilbake til nedenfor. Så vidt jeg kan se var da Hans Hanssøn Jentofts andre ektefelle søster til hans svigersønn, jfr. nedenfor.

Første forening av slektene Jentoft og Skanke.

Hans Hanssøn Jentoft og Maren hadde datteren Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær, Vågan). Hun var gift med Skanke-ætlingen Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Laskestad – 1745 Lyngvær), som var handelsmann og jekteskipper i Lyngvær og senere i Henningsvær og som eide flere gårdern i Buksnes på Vestvågøy. Og med dette ekteskapet kommer så vidt jeg kan se for første gang Skanke-ætten inn i Jentoft-ætten, slik at etterkommere på denne linjen også er Skanke-ætt. Det har seg slik at nevnte Mogens Hartvigsssøn (Schøning) var sønn av Ingeborg Hansdatter Blix (1632 Bodin prestegård, Bodø – 1714 Laskestad prestegård i Steigen) og den nettopp nevnte Hartvig Arnessøn Solle (Schøning) (1611 Hamarøy – 1691 Laskestad prestegård i Steigen), som var sogneprest i Steigen og av gammel presteætt. Ingeborg Handatter Blix var datter av sogneprest i Bodin og prost i Salten Hans Lauritzen Blix (1596 Sunne, Jemtland – 1666 Bodin prestegård, Bodø) og Ingeborg Svendsdatter (ca. 1603 Trondheim – 1688 Alstad, Bodin). Prost Hans Laurtzen Blix var av Skanke-ætt sannsynligvis både på fars- og morssiden (sogneprest i Oviken i Jemtland, Lauritz Mogensson Blix (og Skanke) (ca. 1545 – 1621) og Gullov Mogens-dotter (Skanke og Blix) (ca. 1560 – 1629)), tilbake til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland.

Så tilbake til Skanke-ætlingen, handelsmann og jekteskipper på Lyngvær og Henningsvær Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Steigen – 1745 Lyngvær) og ektefelle Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær, Vågan). De hadde sønnen Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 Lyngvær, Vågan – 1784 Petvik), gift med Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda. Det var denne Hartvig som vi begynte med ovenfor, og som i 1728 overtok skipperleiet og gården Petvik og ble mektig handelsmann, jekteskipper og gjestgiver der. Den 18. desember 1767 makeskiftet Hartvig Mogensen Jentoft til seg gården Ramsvik mot gården Reppe i Buksnes, som Jentoft hadde kjøpt av sin slektning, sokneprest til Kvæfjord, Peder Leth. Gården var da bortforpaktet til Hans Ulrik Rist, som drev jektebruk og nektet å fraflytte gården Ramsvik. Ved Steigen lagmannsretts dom av 2. nov. 1771 ble det avsagt dom for at Hans Rist straks hadde å fraflytte gården Ramsvik og betale sakens omkostninger. Ved gavebrev av 6. mars 1769, gir Hartvig Mogensen Jentoft gården Ramsvik til sønnen, Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 Petvik – 1790 Ramsvik). Han hadde fra 1. april 1775 hatt kongelig privilegium til å drive gjestgiveri i Stamsund og Æsøy. Etter at han overtok Ramsvik, startet han forretning her og drev etter datidens forhold ganske stort. Mogens var gift med Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 – 1823), datter av Skanke-ætlingene, handelsmann på Kapstø, Bodin,
Jørgen Erikssøn Blix (1707 – 1767) og Maren Michelsdatter Hvid/Blix (ca. 1717 – 1798). Maren var etterkommer av ovenfor omtalte prost i Salten, sogneprest i Bodin, Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666), på Skanke-linje som nevnt for ham. Jørgen er Skanke-ætling via sogneprest i Rödön i Jemtland Mogens Olofsson Blix (ca. 1510 Rödön – ca. 1560 Faxnälden) tilbake til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland.

Og da er vi tilbake til der vi begynte innledningsvis. Her fortsetter jeg med anetavle fra første generasjon av den «forente» Jentoft-/Blix-/Skanke-ætt, ned til nåværende eier av Jentoft-gården på Ballstadøy, Jens Foslie Jentoft (Skanke-ætt i fet skrift):

Handelsmann og jekteskipper på Lyngvær og Henningsvær
Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Laskestad, Steigen – 1745 Lyngvær, Vågan)
g.m. Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær)
(Datter av visepastor i Borge, Vestvågøy, Hans Hansen Jentoft (1641 – 1718)
(Dette er første forening jeg har funnet av slektene Jentoft og Blix/Skanke i Lofoten.)

Handelsmann, jekteskipper og gjestgiver på Petvik
Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 Lyngvær, Vågan – 1784 Petvik, Buksnes)
g.m. Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda

Handelsmann i Stamsund og Æsøy, senere i Ramsvik, som han overtok av faren
Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 Petvik – 1790 Ramsvik)
g.m. Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 – 1823)
(Dtr. av Skanke-ætlingene, handelsmann, gjestgiver og skipper på Kapstø, Bodin
Jørgen Erikssøn Blix (1707 – 1767) og Maren Michelsdatter Hvid Blix (ca. 1717 – 1798)
Jørgen og Maren er begge Skanke-ætlinger på forskjellige linjer tilbake til væpner/ridder
Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca.1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland, jfr. ovenfor.)

Skipper og handelsmann på Ramsvik
Jørgen Mogenssøn Blix Jentoft (1789 på Ramsvik – 1869 i Stamsund)
g.m. Christine Dorothea Pedersdatter Lind (1791 – 1870)
(Datter av Peder Jacobsen Lind og Elen Dahl Hvid Blix (f. 1756), sistnevnte søster
av ovennevnte Maren Michelsdatter Hvid Blix og derved også Skanke-ætling på både fars- og morssiden.)

Væreier, handelsmann, dampskipsekspeditør og poståper i Ballstad,
den første Jentoft på kremmerleiet Ballstad fra 1862
Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 Ramsvik – 1902 Ballstad)
1862 g.m. Anne Dorothea Schøning (1837 Narvik – 1919 Ballstad)
(Hun var datter av kjøpmann Peder Slangerup Schønning (1810 Lødingen – 1869 Stamsund) og av både Jentoft- og Skanke-ætt. Sistnevnte tilbake via prost i Salten og sogneprest i Bodin Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666) til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås.)

Handelsmann og væreier i Ballstad
Jørgen Jakobsen Blix Jentoft (1862 Ramsvik – 1942 Drammen)
1888 g.m. 1. Borghild Alexandra Foslie (1864 Borge, Vestvågøy – 1921 Ballstad)
Væreier og handelsmann i Ballstad
Rolf Jentoft (1898 Ballstad – 1987 Ballstad)
1923 g.m. Hjørdis Dorothea Knudsen (1897 Arendal – 1982 Ballstad)

Væreier og disponent i Ballstad
Jørgen Blix Jentoft (1924 Ballstad – 2015 Ballstad)
1947 g.m. Ruth Fredrikke Dahl (1920 Soløy i Lavangen – 2021 Ballstad)

Jens Foslie Jentoft (f. 1953)