Schancher på borgerleiet Austafjord i Vikna i Nord-Trøndelag

Lengst nord i Nord-Trøndelag, ytterst mot havet, finner vi Vikna, som tidligere var en egen kommune, men som fra 2020 er en del av Nærøysund kommune i Ytre Namdal. Vikna består av nærmere 6000 øyer, holmer og skjær. En av øyene - den største av dem - er Ytre Vikna. I en fjordarm på innsiden av øya finner vi det gamle borgerleiet og handelsstedet Austafjord. Tvers over sundet fra Austafjord finner vi eiendommen Belseng, som lenge tilhørte Austafjord. På utsiden av Austafjord finner vi Frelsøy.

Gården Austafjord er en vidstrakt eiendom. Handelsstedet ligger sentralt til og har gjennom tidene vært et knutepunkt for ferdselen her ute. Ganske naturlig utviklet Austaford seg til et sentrum for handelsvirksomheten i ytre delen av Vikna, som Rørvik ble det i Indre Vikna. Austafjord har vært bebygd fra eldgamle tider, men den skrevne historien til stedet starter først på midten av 1500-tallet. I detter øyriket og knyttet til bl.a. de nevnte stedene og da særlig Austafjord, dominerte Schancher og Schanche-ætlinger virksomheten i over 150 år, fra litt etter midten på 1600-tallet. Men allerede fra ca. 1630 er det også en Schanche-tilknytning på borgerleiet Frelsøy, helt ytterst i Vikna, med videre tilknytning til Austafjord, Det kommer jeg tilbake til nedenfor, men ført litt om utrykket borgerleie og utligger(borger).

Et borgerleie eller kremmerleie var et fast tilholdssted for en borger som periodevis drev handel i landdistriktene, det vil si langt i fra den byen der de hadde sitt løyve. Borgere var handelsmenn fra byen. Når det gjelder den nordlige delen av landet, var det i praksis borgere fra Bergen eller Trondheim. Handelsmenn i slike borgerleier ble også kalt «utliggere» eller «utliggerborgere». På 1600-tallet begynte handelsborgere fra Bergen og Trondheim å handle i Nord-Trøndelag og i Nord-Norge som «utliggerborgere».

Opprinnelig hadde utliggerborgerne tillatelse til å drive slik handel i sommerhalvåret, men etter hvert slo de seg ned mer fast på handelssteder langs kysten. Handelsmennene måtte betale avgift for borgerleiet. Noen bygslet gårder og mente derfor at de hadde rett til å bli der også om vinteren. Handelsborgerne i Trondheim førte ofte med seg basisvarer som korn, malt, salt, tjære, tøy og klær, og dessuten luksusvarer som kniplinger, brennevin og tobakk. Et slikt borgerleie var altså Austafjord, med utliggerborgere fra Trondheim.

Opprinnelig hadde utliggerborgerne tillatelse til å drive slik handel i sommerhalvåret, men etter hvert slo de seg ned mer fast på handelssteder langs kysten. Handelsmennene måtte betale avgift for borgerleiet. Noen bygslet gårder og mente derfor at de hadde rett til å bli der også om vinteren. Handelsborgerne i Trondheim førte ofte med seg basisvarer som korn, malt, salt, tjære, tøy og klær, og dessuten luksusvarer som kniplinger, brennevin og tobakk. Et slikt borgerleie var altså Austafjord, med utliggerborgere fra Trondheim.

 Så litt om borgerleiet Frelsøy og folket der.
Helt ytterst i Vikna, ut mot havet, ligger Frelsøy, nå kanskje mest kjent som som en del av Borgan og Frelsøy naturreservat. Her ute var det et stort fiskevær og handelssted allerede fra 1500-tallet. Rundt 1630 ble borgerleiet overtatt av den rike handelsmannen og borger i Trondheim, Hans Ottesen Kruse (1595/6 – 1667). Han kom hit som utligger-borger, som bodde her om sommere og i Trondheim om vinteren. Men da Trondheim brant i 1651 gikk hans eiendommer i den nåværende Kjøpmannsgata 30 tapt, og han flyttet hele sin virksomhet til Frelsøy, der han jo allerede var vel etablert. Han hadde eiendommer ikke bare i Vikna, men også blant annet i Bindal i Nordland, hvor han også drev handel.

Hans Ottesen Kruse var gift med Skanke-ætlingen Luzie Olsdatter Meldal (ca. 1605 Meldal, S.T. – 1693 Frelsøy). Hun var datter av sogneprest i Meldal, Ole Joensson (Skanke) Meldal og Anna Jensdatter f. Bull. Luzies 2 x tippoldefar var ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 på Hov i Hackås – 1488 i Billsta, Hackås, Jemtland) til Billsta og Öd, sønn av væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås. Så allerede fra rundt 1630 var det skanker i Vikna.

Da Hans Ottesen Kruse døde i 1667, fortsatte enken Luzie forretningsvirksomheten og utvidet den. Hun ble en mektig dame på stedet. Kongen av Danmark og Norge, Fredrik III, måtte på denne tiden selge flere av sine gods for å finansiere krigføringen mot Sverige. I 1668 kjøper Luzie Kruse krongodset i Borgan og hun ble da eier av halvparten av Borgan. Hun kjøper etter hvert også opp eiendom andre steder. I 1690 sto hun således oppført med  Årsanden i Bindalen, Fjukstad i Vikna, Ramstad i Vikna, samt Borgan, Sylten og Drag. Det er grunn til å tro at hun tilegnet seg en god del av disse eiendommene ved innkreving av gjeld. Frelsøy forble antagelig krongods, festet av skankene der frem til 1729, da den sammen med en mengde annet gods i Vikna ble solgt til Trondheimsborger Morten Claussen Kiemler (ca. 1660 – 1744). Han var far til Anna Mortensdatter Kiemler (1706 – 1787), som ble gift med Luzies barnebarn Jens Jensen Schanche (1653 – 1745) i hans andre ekteskap. Videre om ham nedenfor.

Luzie døde på Frelsøya i 1693 som en svært holden dame. I skiftedokumentene benevnes hun som både "erdydig" og "gudelskende», men i boet går det også fram at en lang rekke av naboene i Ytre Vikna var avhengige av familien Kruse på grunn av gjeld. Luzie hadde sikret seg pant i løsøre hos de fleste av dem. Etter alt å dømme var hun ingen nådig eiendomsbesitter, leilendingene skiftet stadig.

Hans og Luzie fikk flere barn, i alle fall fire, herunder Maren Hansdatter Kruse (ca. 1625 i Trondheim - 1684 i Austafjod), som også da var Skanke-ætling. Maren var gift med
(i hans 3. ekteskap) skredder, handelsmann og borger i Trondheim, senere utligger-borger først på Belseng og siden i Austafjord Jens Pedersen Schanche (ca. 1605 i Skede (?) Jemtland – 1684 i Austafjord). Han skal jeg komme tilbake til, men bare her nevne sønnen i dette ekteskapet, ovennevnte Jens Jensen Schanche (1653 – 1745). Han fikk i 1688 overdratt fra sin mormor, omtalte Luzie Olsdatter Kruse, handelsleiet og privilegiene på Frelsøy. Dette skjedde fem år før Luzie døde i 1693. Senere finner vi Jens på Austafjord, etter at svigerfaren Morten Claussen Kiemler i 1729 hadde kjøpt kron-godset på Frelsøy, og denne Jens skal jeg også komme tilbake til under omtalen av skankene på Austafjord.

Så til Schanche-ætten i Austafjord – Trondheimsgrenen.

Det som i Roger de Robelins bok ”Skanke ätten” benevnes Trondheimsgrenen av Skanke-ætten har sitt utgangspunkt i den allerede omtalte Jens Pedersen Schanche (ca. 1605 i Skede (?) Jemtland – 1684 i Austafjord). I hans anelinjer finner vi både Sanne- og Hackås-linjene av Skanke-ætten. Sammenhengen her er som følger:
Jens Pedersen Schanches foreldre er bonde i Skede i Jemtland Peder Eriksson (Skanke) (ca. 1550 – før 1635) og Karin Nilsdotter (Skanke). Peders anelinje går tilbake til Joan Pedersson (Skanke) i Sanne (kjent 1394 – 1410), opphavet til Sanne-linjen, og antatt bror til Karl Pedersson (Skanke) og Önd Pedersson (Skanke). Karins anelinje går tilbake til ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 på Hov i Hackås – 1488 i Billsta) til Billsta og Öd, sønn av væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås. Det vil si Hackås-linjen/Billsta-grenen av Skanke-ætten.

Jens Pedersen Schanche (ca. 1605 – 1684) var i første ekteskap gift med Ingeborg Olavsdatter Skanke (d. 1644 i Trondheim). Hun var datter av handelsmann og borger i Trondheim Olof Bentsen Skanke (d. 1644), også Skanke-ætling på Sanne-linjen.
Olof eide «Olle Bendzgaarden» i Trondheim som svigersønnen Jens P. Schanche arvet.
Ett barn kjent i dette ekteskapet, men uten relevans i vår sammenheng.
I andre ekteskap var Jens Pedersen Schanche gift med Maren Nicolaisdatter (d. 1650).

Tre barn kjent i dette ekteskapet, hvorav Siri Jensdatter Schanche (levde fortsatt i 1685) har relevans i denne sammenheng, og henne kommer jeg tilbake til. I tredje ekteskap (ca. 1652) var Jens Pedersen Schanche gift med Maren Hansdatter Kruse (d. 1684), datter av Hans Ottesen Kruse og Skanke-ætlingen Luzie Olsdatter Meldal, på Frelsøy, og som er omtalt ovenfor. I dette ekteskapet var det ett kjent barn, nemlig Jens Jensen Schanche (1653 – 1745), som også er nevnt ovenfor under omtalen av folket på Frelsøy, og som jeg også kommer tilbake til nedenfor.

Fra 1669 finner vi Jens Pedersen Schanche som utliggerborger på handels-stedet Austafjord. Han hadde da allerede hatt handels-borgerskap i Frelsøy, som han nok fikk i forbindelse med ekteskapet med Maren Ottesdatter Kruse. Før de kom til Austafjord hadde Jens en tid oppholdt seg som utligger-borger på Belseng, tvers over sundet fra Austafjord. Jens kjøpte gården Austafjord, lenge den største gården i Ytre Vikna, av kongens fullmektig van Hoven. Akkurat hvilket år handelen kom i stand vet vi ikke, men i 1669 står Jens Pedersen Schanche som eier og bruker av gården. Det var han helt til han og ektefelle Maren begge døde i 1684. Da overtok deres sønn Jens Jensen Schanche (1653 - 1745) både Austafjord og handelsborgerskapet der.

Jens Jensen Schanche (1653 i Trondheim (?) – 1745). Han var student fra Trondheim og ved Universitet i København i 1678 registrert som «Ioannes Schanckius. I 1696 er Austafjord oppført som odelsgård med Jens som eier og bruker. Han er da også nevnt som utliggerborger. I 1723 er Jens oppført som bruker på Belseng, som fortsatt er krongods. Men i 1729 er Belseng med i det store eiendomskjøpet til Morten Clausen Kiemler, som var Jens’ svigerfar i andre ekteskap (1725, se nedenfor). Allerede i 1730 blir Jens ikke bare bruker, men også eier av Belseng, i tillegg til Austafjord.

Jens ble i første ekteskap (1686) - med kongens tillatelse og uten forutgående lysning - gift med sin slektning (beslektet i tredje ledd) Siri Pedersdatter Holthe (d. i Trondheim 1724). Ved vigselen er Jens benevnt «hederlige og vellerde unge Mand», senere borger og Nordlandshandler i Trondheim og «udliger paa Austafjord i Numedal» (Namdal).

I 1725 giftet Jens seg igjen vel 70 år gammel, med den ca. 53 år yngre Anna Mortens-datter Kiemler (1706 – 1787). Datter av den rike handelsmannen og vinhandleren i Trondheim Morten Clausen Kiemler og Elsbe Henriksdatter Hornemann.
Ifølge Vikna-boka var det heller ikke barn i det andre ekteskapet. Noen kilder antyder at neste Schanche på Austafjord, Jens J(o)ensen Schache (1684 – 1766) var deres sønn. Jeg legger imidlertid til grunn at sistnevnte Jens var deres nevø og sønn av Jens’ halv-søster, Siri Jensdatter Schanche (levde ennå1685).

Da Jens Jensen Schanche døde i 1745, var ektefellen Anna f. Kiemler ikke enda 40 år. Hun gifter seg igjen i 1746 med borgermester i Trondheim Hans Christensen Hagerup (1685 – 1753), og eiendomskomplekset til ektemannen Jens, som enken Anna hadde drevet videre etter hans død, overtas av Hagrup. Han beholder imidlertid ikke eiendom-mene lenge. Allerede i i 1750 selger han til svogeren Peder Larsen Holte, som imidlertid straks selger Austafjord og Belseng med tilhørende husmannsplasser videre til den nevnte Jens J(o)ensen Schanche (f. 1684 på Hafn under Hestmanden i Nordland, d. 1766 i Austefjord). Etter dette ser det ut til at Belseng er slått sammen med Austafjord.
Som nevnt legger jeg til grunn at denne Jens var nevø av Jens Jensen Schanche (1653 – 1745) idet han var sønn av dennes halvsøster, Siri Jensdatter Schanche (levde fortsatt i 1685) og hennes ektefelle i andre ekteskap Jon/Jens Mentzen. I første ekteskap hadde Siri vært gift med Peder Hansen Leth (d. 1675).

I 1725 finner vi Jens J(o)ensen Schanche (1684 - 1766 i Austefjord) som eier og bruker av gården Hansvik, nordøst for Rørvik i Indre Vikna. I følge en koppskattliste for 1744 hadde han da to drenger og to tjenestepiker, drev en liten «kremmerhandel», men «subsisterer av sin Gaard og tvende Jægter». Han giftet seg omkring 1727 med Gjertrud Catharina Rasmusdatter Krag (levde som enke i 1773), datter av overhoffrettsprokurator, ombudsmann på Rein kloster, Rasmus Knudsen Krag.

Jens og Gjertrud fikk seks barn. Alle født på Hansvik. De er spredte over Vikna og utenfor og det er stor etterslekt etter dem. Eldste sønnen Jens Jensen Schanche (1728 – 1795) overtar Hansvik etter faren, da denne i 1750 kjøper Austafjord. Det sjette barnet til Jens og Gjertrud var datteren Marie Jensdatter Krag Schanche (1735 Hansvik – 1823 Austafjord). Hun giftet seg i 1772 med Lars Benjaminsen Sucherbacher (1747 – 1791).
Samme år selger enken enken Gjertrud handelsstedet Austafjord og en del av det øvrige jordegodset til sin svigersønn Lars. Under hans drift skjedde det et oppsving av virksomheten og økonomien på Austafjord, etter at det på slutten av svigerfaren Jens’ tid der hadde gått nedover. Lars fikk også bevilling til å selge tobakk i 1778, og det bidro nok.

Marie f. Krag Schanche og Lars hadde bare ett barn, Schanche-ætlingen Gjertrud Catharina Krag Larsdatter (1773 – 1793). Hun giftet seg i 1792 med Hybert Michael Wibe (f. i Bindal 1768). Han overtok i 1793 driften av gården og handelsstedet Austafjord, men ikke eiendomsretten. I 1793 fødte Gjertrud barnet Hyberta. Gjertrud døde under fødselen og Hyberta døde et halvt år etter.
I 1796 gifter Hybert seg igjen med Else Qvale (d. 1800), datter av sogneprest Andreas Qvale i Nærøy. I 1799 får han utstedt borgerbrev fra borgermesteren i Trondheim, som gir rett til å drive utliggerhandel på Austafjord, og i 1801 får han rett til å drive gjestgiveri. Man må etter dette gå ut fra at det var Hybert Wibe som nå reelt var eier og bruker av Austafjord. Men formelt blir han ikke eier før svigermoren Maria i 1806 utsteder skjøte til ham på hele eiendomskomplekset hun formelt sitter på. Else dør allerede i 1800. I 1803 gifter Hybert seg for tredje gang med Gidsken Borch Lund (1768 i Bindal – 1832 i Austafjord).

Det var ikke noe småbruk Hybert overtok fra svigermoren Maria i 1806. Det omfattet hele Austafjord, samt øyene Nordøyan, Hellikholmen, Kjelsøya, Skjærvær, Henriksøy og Frelsøy, husmannsplassene Bårdvik og Leirvik, samt Belseng.

Da enkefru Maria Jensdatter f. Krag Schanche døde i 1823, ble det spørsmål om et testamente hun hadde satt opp i 1794, og som hadde vært oppbevart hos fogden. Hun hadde jo ikke livsarvinger, men alt hun etterlot seg gikk til den nærmeste slekten.
Hybert Wibe sitter med gården og handelsstedet til 1839. Da selger han til sin sønn med Gidsken, Johan Michael Wibe (f. 1803 i Austafjord), som var gift med Hanna Lydia Falch (f. 1804 på Kråkøya). De får fire barn. To døde små. Den tredje, datteren Hyberta Georgine ble sinnsyk i ung alder. Den fjerde, sønnen Henrick Lind Falch Wibe var døvstum. Dette kan nok ha medvirket til at Johan M. Wibe allerede i 1849, i en alder av 46 år selger både gården og handelsstedet helt ut av familien og til Andreas Dahl fra Alstadhaug for 3.400 speciedaler. Da er det endelig slutt på Schanche-dynastiet på Austafjord. Formelt skjedde vel dette i 1806, da Marie Jensdatter f. Krag Schanche selger eiendommene og handelsstedet til sin svigersønn Hybert Michael Wibe, men han tilhørte jo på sett og vis slekten, i likhet med sin sønn Johan Michael. Da var en omtrent 175 år lang Schanche-dominans over handelen i Vikna og på Austafjord over.

Etterord.
I følge Viknaboka, bind III s. 19, kommer det med Andreas Dahl en ny ånd og tone inn i styret og stellet på Austafjord. Det sies blant annet:
« Så lenge Schanche-ætta og Vibe regjerte der har en inntrykk av å møte personer som nok visste å ta vare på seg sjøl, og høste de fordeler som var mulig. Men de var samtidig preget av et visst kultivert og storladent syn, noe som iblant kunne komme til uttrykk overfor den «gemene Mand». Dette kan en til en viss grad forstå av de festekontrakter og bygselsedlerde utsteder, og av de utredsler husmenn og strandsittere skal svare til jorddrotten. Hos Andreas Dahl møter en noe annet. Her er alt preget av en mann som vet om sin egen makt over «almuen», og som ikke er nådig mot den som ikke til punkt og prikke etterkommer det som er fastsatt i de utallige festesedler, bygselbrev og leiekontrakter han utsteder.»