Magnhild, en skygge av historien?
Kvinnens posisjon i middelalderen er en lite dokumentert del av historien, men vi vet at de har vært delaktig i den, om enn i forskjellig og varierende grad. Vi vet mer om kvinnen i vikingtiden enn hennes motstykke noen århundrer senere, men allikevel ikke nok til å gi oss et fyldig bilde av deres plass i historien.
[[En middelalderkvinne har spesiell interesse for oss i foreningen, nemlig Magnhild Olavsdatter som ble født på Isle of Man ca. 1228 som datter av Olav Svarte og hans kone Christina of Ross. Det er blitt antatt at hun kan være stammor til Skanke-slekten. Hun var søster til de siste kongene av Man og ble gift med den norske adelsmannen Torleif Haraldsson (eller Torlack (Scenck) Haraldsson). Med han fikk hun sønnen Hallstein Torleivsson. Hun døde i Trondheim rundt 1293–1295.]]
Når vi forsøker å beskrive henne blir det basert på arkeologiske utgravinger, kunnskaper om sosiale og kulturelle tradisjoner og det skrevne ord. Hvis det virkelig er slik at alt vi vet om Magnhild er at hun var hustru til Torleif Haraldsson og mor til Hallstein Torleifsson, da må vi bruke de historiske data som vi har, se på den sosiale strukturen for den del av landet de var oppfostret i, og synse oss til hvem hun var og av hvilken avstamning.
Når man studerer de forskjellige artikler og genealogier som er skrevet i den senere tid
angående de forbindelser som kongelinjene på Isle of Man danner, oppdager man en del uregelmessigheter. De håndtegnede tabellene viser Magnhilds plassering i forskjellige posisjoner. I The Three Legs goes to Scandinavia, er hun plassert først i rekkefølgen, (fra venstre mot høyre) I The History of the Isle of Man under the norse, er hun plassert sist. Dette kan skyldes to ting, enten at den ene publikasjonen er eldre og at det er gjort rettinger i den andre, eller at i den første er hennes plassering slik på grunn av at hun linkes mot Torleif Haraldsson, hvis ættlinje står til venstre for Magnhilds.
Begge tabellene til Young tar utgangspunkt i at Magnhild var datter av Olav Svarte. I
Hanneke Young Tammels ættetavle for Hallstein Torleifsson skal hennes fødselsår være
1246, men Olav Svarte døde i 1237. Dersom hun skal være datter av Olav Svarte MÅ hun være født enten før, eller i løpet av året 1237.
I The Pedigree of the knight Hallstein Torliefsson, Sheriff of Jämtland, av Hanneke YoungTammel, nevnes Magnhild som Olav og Cristinas av Ross sitt første barn. Om dette stemmer må hun være født mellom 1220 og 1222, for Harald, i denne tabellen, barn nr 2, blir født i år 1223.
Olav Svarte, sønn av Gudrød Olavssønn var gift to ganger og hadde ifølge Hanneke Y.T. barn med minst to frillekoner. Olav fikk kongemakten da hans far, Gudrød Olavssønn døde i 1187. Manksmennene mente Olav var for ung, bare 10 år gammel, og ville derfor ha hans eldre halvbror til konge. Olav er derfor født i 1177.
Grunnen til at Olav arvet kongemakten er fordi Reginald er født utenfor et lovgyldig ekteskap og mest sannsynlig ikke er knesatt. Knesetting var en måte å gjøre uekte barn og fosterbarn til et fullverdig familiemedlem med alle rettigheter i henhold til arv og ære. En skikk nedarvet fra vikingetidens demokratiske system. At faren her ikke innsetter den eldre sønnen Reginald, tyder i stor grad på at han var en uekte sønn og ikke var blitt knesatt.
Olav fengsles av sin bror Reginald og sitter i skotsk fangenskap fra 1208 til 1214, da han løslates. Etter en pilgrimsferd til st. James i Compostella drar han til Mann i 1215, der Reginald tvinger ham til å gifte seg med Lauon av Kintyre, som var søster til Reginalds kone. Mellom 1220 og 1223 kom biskop Reginald, en onkel til Olav, og krevde at han gikk med på å oppheve ekteskapet med Lauon fordi Olav i lang tid hadde holdt hennes kusine som frillekone. Ifølge Hanneke Y.T. gis det at Olav i hvert fall hadde to barn med sine friller, Gun Olavsson, av klan Gun av Sutherland, og Leod Olavsson, død ca 1200. (hvilket må være feil)
Ettersom Olav var gift med Lauon i noe mellom 5 og 8 år før han ble gift med Cristina av
Ross, er det heller ikke usannsynlig at han hadde barn med henne, noe som fremkommer av tabeller i A Manx Notebook. Spesielt siden han også hadde barn med frillekoner.
Lauons søster, dronning til Mann og Suderøyene ble fra seg av sinne og sorg over søsterens skilsmisse og skrev et brev til sin sønn, Godred Don som da bodde på Skye, der hun bød ham reise til Lewis og drepe Olav. Godred mislyktes og vendte tilbake til Skye. Olav overfalt Godred i klosteret på øya Colm. Olav tok Godred Don til fange, blindet og kastrerte ham, men lot ham leve. Dette skjedde i 1223.
I 1224 ble Olav og Reginald enige om å dele Suderøyene mellom seg, men Reginald forsøkte mer enn én gang å ta hele riket fra sin bror med hjelp fra Alan, lord of Galloway. I 1226 gjør Reginald noe dumt. Han ber Manksmennene låne ham 100 merker sølv for å dra til kong Edward II og betale skatt, men han bruker pengene til å gifte bort sin datter til lord Alans uekte sønn Thomas av Galloway. Da Manksmennene finner ut av dette avsetter de Reginald, henter Olav fra Lewis og innsetter ham som konge. 14 februar 1229 møtes de to brødrene i et slag på Tingvollen og Reginald mister livet, etter sigende drept av sine egne menn. Olav ble lei seg over at broren falt under slaget, men han hevnet aldri drapet.
betraktningen at Godred Olavssønn og kong Harald II da allerede var død.
Jeg finner det usannsynlig at Olav ikke skal ha fått barn før han ble gift med Christina av Ross, i en alder av 47 år.
Det er også lite sannsynlig at Olav i løpet av de 14 år han var gift med Christina av Ross, ga henne 6 barn
som levde opp. Dødsraten for barn på den tiden var meget høy i de 3 første leveårene, og selv om det her er snakk om en mann med ressurser og status, er det ikke gitt at alle barn lever opp og blir gamle nok til å nevnes i brev og annaler.
Dersom Olav fikk barn med Lauon i løpet av de 5 til 8 årene de var gift, bør disse kanskje være Reginald og Magnus, og at Olav, slik som hans far Gudrød, gav arven etter seg til sin ektefødte sønn Harald (som MÅ være Christina av Ross sin førstefødte), nettopp fordi Olavs ekteskap med Lauon ble annullert av Paven.
Reginald skal ifølge en tabell være født i 1198, og Magnus i ca 1200, deretter Afrecka, Harald og Godred som druknet, 7 år gammel, utenfor kysten av Wales i 1237.
I de manske krønikerne gis det at Harald var 14 år da Olav Svarte døde i 1237. Han er derfor født i 1223, hvilket vil si kort tid etter at Olav har giftet seg med Christina av Ross.
Hvor blir det da av Magnhild i dette bildet? Hun kan ha vært datter av Olav og Lauon. Hanneke Y.T, viser i sin “Pedigree of Hallstein Torleifsson, at Magnhild er Olavs førstefødte. Er hun Olav og Laouns første barn må hun være mellom 10 og 13 år eldre enn Torleif. Hun vil da føde Hallstein når hun er ca 55 år gammel, og hun vil være ca 75 år gammel når hun drar til Norge, og 78 år gammel når hun dør i bybrannen i Trondheim.
Hvis vi fortsatt går ut fra at dette stemmer, har hun født fire sønner før Hallstein; Lodin, Thord, Kolbjørn, og Botolf. ( ifølge Hanneke Y.T. tabell). Deretter har hun født Olaf Torleifssønn, Gro Torleifsdatter, (gift med Bjørn Amundsson og etterpå gift med Pål Sigurdsson) og sist Sæmund Torleifsson. Hallstein er femte sønn av 8 levende barn. Magnhild har fått 3 barn etter Hallstein, det siste i en alder av ca 60 år eller mer. (Dette stemmer selvfølgelig ikke)
Dersom Magnhild er Olavs yngste barn, ifølge tabellen I G.W.C. Youngs bok “The History of The Isle of Man”, må hun være født nær Olavs død i 1237 og yngst, for der er Afrecka en eldre søster av Magnhild. Hun er da 9 år yngre enn Torleif. Et ekteskap mellom dem kan ikke ha blitt avtalt før hun var 3 år gammel, mer sannsynlig når hun nærmet seg 10 år gammel, altså i 1246, et år som Hanneche Y. T. nevner som hennes fødselsår. I 1246 er Harald II konge over Suderøyene og en travel mann. Han ble kallet til England av kong Edward i 1246 og til Norge i 1247, en reise han aldri vendte tilbake fra. Det umuliggjør ikke at han kan ha inngått en avtale med sin onkel Reginalds barnebarn, Harald Godredsson, Torleifs far, født ca 1203.
Det er tydelig at det ikke er en god tone mellom Olav Svartes barn og Godred Dons barn. Herr Ivar, som G.W.C. Young mener kan være Haralds bror, drepte Reginald i 1250, så Harald kunne ta kongemakten. Dette understøttes av et brev utstedt av Kong Edward ved frigivelsen av Harald i Bergen 1256, at hverken Harald, Ivar eller deres kumpaner skal få legge til havn i England. Magnus synes å ha holdt seg i skjul i disse årene frem til han kunne få støtte til sitt krav hos kong Håkon Håkonssønn i 1252.
Om Magnhild da er Olavs yngste barn, født omkring 1237 og et gifte blir arrangert med
Torleif Haraldssønn før 1249, hvorfor skulle da Harald drepe sin svoger Reginald og ta
makten fra ætten? Ekteskapelige forbindelser ble inngått for å sikre fred, men Harald var en hadde noe å hevne, nemlig kastreringen og senere drapet på hans far, Godred Don. Jeg finner det usannsynlig at denne forbindelsen fant sted, særlig med tanke på hendelsene som utspant seg fra 1250 til 1265.
I så fall ville Magnhild ha vært 10 år gammel da hun giftet seg med Torleif i 1246, gitt at den før nevnte tabellen er riktig. Hun har, igjen ifølge Hanneke Y.T. ikke fått barn før
ca 1266 da Lodin blir født, så Thord også ca 1266, så Kolbjørn ca 1268, deretter Bottolf ca 1270 og Hallstein 1272, Hun er da altså 30 år gammel ved sitt første barn. Noe
som er høyst usannsynlig. Og gitt at hun fikk 3 barn etter Hallstein må hun være ca 42 år gammel når hun får sitt siste barn, Sæmund. (gitt at tabellen er riktig)
Med middelalderens barnedødelighet burde vi anta at hun har hatt ca 40% flere fødsler enn dette, altså 3 barn til som ikke har vokst opp, og et minst like høyt tall graviditeter som har endt før fødselen. Noe som gjør henne til en meget utslitt kvinne som på enden av sitt liv, i en alder av 56 år, drar til Norge for å sette frem et krav for den norske kronen. Ikke usannsynlig, men dog, noe av en bragd?
Magnus Olavssønn var gift med Eogan av Argylls datter Maria, allerede i 1250 da Eogan og Olav kom til Man og la krav på tronen. Et krav som ble avvist av Manksmennene.
Dersom Magnhild er datter av forbindelsen Magnus og Maria, kan hun være deres førstefødte. Godred Magnusson forsøkte å vinne tilbake tronen i 1275 når han var blitt voksen. Han må derfor være født mellom 1255 og 1259, altså etter Magnhild.
Også Afrecka, som står oppgitt som datter av Olav Svarte og Cristina av Ross, kan stamme fra denne forbindelsen. Da har Magnus i så fall etterlatt seg tre barn. Magnhild, Godred og Afrecka, som alle i sin tur forsøkte å få makten over Man. Afrecka i 1292 da hun drar til kong Aleksander III av Skottland og hevder sitt krav til kongemakten på Isle of Man.
Men hvorfor ville Magnus gifte bort sin datter til sønnen til tronrøveren som var medskyldig i drapet på hans bror? En mann som også ville ta makten fra ham selv? Kan det ha vært fordi han ville forsøke å besegle en fred mellom ættene? Kan det ha vært for at han var en mild mann som heller gjorde forhandlinger fremfor å bruke makt? Han ga jo etter for skottenes krav i 1264.
begivenhetsrike liv, vil være sannsynlig.
Men Torleifs liv i denne sammenheng er ikke sannsynlig. Torleif Haraldsson er født ca 1228. han er 21 år gammel da hans far, Harald Godredsson tar kongemakten i den del av Suderøyene som
er på norske hender på den tiden. (Mull, Islay og Kintyre var på Sommerledssønnenes hender)
Torleif er en godt voksen mann på 38 år når han får sin førstefødte med Magnhild. Det er for usannsynlig til å være sant. Han MÅ ha fått barn tidligere, men i hvilken allianse? Likeledes det faktum at Hallsteins brødre velger å være igjen på Man i en turbulent tid, mens Hallstein og Magnhild drar til Norge for å legge krav til tronen i 1292. Og hvorfor er det Hallstein som motter rang og rikdom i Norge hvis han ikke er den eldste i flokken? Visstnok skal også Lodin ha vært med på reisen til Norge, men Lodin var prest og hans oppgave var nok å gi inntrykk av at også kirken støttet Magnhild og Torleifs krav til kongesetet på Mann.
Ifølge krøniken står det et slag i Rushen i 1250, mellom Skottene og Manxmennene. Ivar er den som leder forsvaret, men han har med seg en ung mann av betydning, for han nevnes, men uten navn. Denne unge mannen kan ha vært Torleif, men i så fall er han under 16 år gammel, ellers ville han ha blitt oppfattet som voksen, og ville vært nevnt. I så fall er han født mellom 1236 og 1238. Noe yngre enn 14 år ville han neppe vært når han deltar i et slag og synes å gjøre seg bemerket nok til å bli nevnt i annalene. Da er han 10 til 8 år eldre enn Magnhild, hvis vi antar at hun er født i 1246. I så fall er Torleif 30 år gammel når han får sitt første barn med Magnhild. (Også usannsynlig) Eller er Magnhild ett mer usannsynlig resultat av en kjent forbindelse?
Kan det være at Torleif gifter seg og får barn med en annen kvinne før Magnhild kommer inn i livet hans? I så fall er det plausibelt at det er Hallstein som gis makt og rikdom, fremfor hans eldre halvbrødre som kanskje ikke anses som legitime.
Noe som vises gjentatte ganger i denne slektens historie.
Frillebarn var ingen sjeldenhet i de dager, og langt i fra alle ble knesatt og fikk arverett.
Ifølge en annen tabell funnet på nett, skal Magnhild være datter av Harald og Cecilia Håkonsdatter og være født i 1246, et årstall som også nevnes av Hanneke Y.T. i en annen kontekst. Harald og Cecilia ble gift i mai 1248, og Harald kom
ikke til Norge før sommeren 1247, så en allianse mellom dem
før 1246 har ikke vært mulig.
Cecilia hadde vært gift tidligere og hadde en sønn med Gregorius Andresson, død 3 jan 1246 i Nordfjord, nemlig Andres Gregoriusson Pott. I så fall kan Magnhild også være barn av forbindelsen Gregorius Andresson og Cecilia Håkonsdatter, så liten at hun måtte følge med på morens reise over havet da hun giftet seg på nytt. Dette lille barnet må i så fall ha overlevd forliset, kanskje berget av en svømmedyktig amme, noe som høres usannsynlig ut, men som vi vet så ble det funnet vrakrester etter forliset. (Nordmenn og kvinner var generelt gode svømmere også på den tiden.)
Eller kan Cecilia ha vært gravid under overfarten fra Norge til Suderøyene, overlevd forliset, blitt funnet og tatt i hus og gitt liv til barnet hun bar på?
Uansett hvordan man vrir og vender på tanken og forsøker å bygge teorier, så er det helt klart at kvinnenes liv og levnet i middelalderen er for dårlig dokumentert. Det vi kan gjøre for å sikre kildene og sette informasjonen i et bedre system er å få en total oversikt over kildematerialet, oversette og publisere det. Jo flere detaljer vi har, desto lettere vil det være å trekke riktigere konklusjoner om vår herkomst.
Jeg ser for meg at dette må være det viktigste arbeidet foreningen kan gjøre.
Egil Moe