Av hensyn til mine etterkommere rydder jeg i bokhyllene mine. Der finner jeg boka «Norske mødre». Den er skrevet av Ulla Meyer. Den kom ut i 1945 på Jacob Dybwads forlag. Boka inneholder korte biografier over mødrene til 157 kjente nordmenn.

Deriblant Gunhild Jonsdatter Falkberget f. Jemt/Jamt, moren til vår kjente forfatter og stortingsrepresentant Johan Falkberget (f. på gården Falkberget i Rugeldalen ved Røros i 1879, d. på Ratvolden i Rugeldalen1967). Og i og med at det er gjennom moren Johan Falkberget er Skanke-ætling kan det passe å ta biografien inn i Skanke - nytt. Hvor hun finnes på skanketreet ser man på side 471 i «Skankebibelen», «Skanke ätten» til Roger de Robelin (1995).

Gunhild ble født på Røros 17. desember 1855 og døde på Grorud, Østre Aker i 1922. Hun var gift med ertzscheider, senere landhandler og gårdbruker Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken (1847 – 1916) fra Os i Østerdalen. Gunhilds foreldre var Olava Pedersdatter Kock/Haugen (1812, Glåmos, Røros – 1905) og Jon Olesen Jemt (Jamt) (1820 – 1893). Gunhilld og moren Olava tilhørte Peder-grenen på Røros-linjen av Skanke-ætten. Jeg utelukkker ikke at også Gunhilds far kan være av Skanke-ætt. Etternavnet Jemt/Jamt viser at slekten kom fra Jemtland, Skanke-ættens «hjemland».

Gunhilds tippoldeforeldre på mors-/Skanke-linjen var Gunilla Pedersdatter Schancke (1730 Røros – 1806 Røros) og Johannes Jochumsen Kock (1726 – 1797).
Gunillas foreldre var røstvender ved Røros kobberverk Peder Pedersen Schancke (1697 Røros – 1751 Røros), og Maria Iversdatter Bryhn (1700 Røros – 1785 Røros). 
Peders foreldre var stiger ved Christian V’s gruve, som han selv hadde oppdaget,
Peder Fastesen (Skanke) (ca. 1661 på Røros – 1733 Røros) og Gunilla Knuatsdatter Drake (ca. 1652 – 1744 Røros), som også var Skanke-ætling på Hackås-linjen, eldre Hov-grenen. Peders foreldre var buntmaker og berggesell ved Røros kobberverk
Faste Pedersen (Skanke) (ca. 1620 Hackås i Jemtland – 1694 Røros) og Ildri Pedersdatter Bock (1628 Røros – 1728 Røros).

Her er hva boken «Norske mødre» forteller om Gunhild Jonsdatter Falkberget:

Johan Falkberget med foreldrene, Gunhild Jonsdatter f. Jemt og Mikkel Andreas Lillebakken.
Foto ca. 1895.

En djevelsk krig - mine år i et forhekset Sierra Leone.
Av Elise Lorentzdatter Schanke.
(Norli forlag 2024). Pocket kr. 275.

Elise Lorentzdatter Schanke drømte om å dra til Afrika som liten, inspirert av sin grandtante, Kristianna Josephine Schanche på Madagaskar og Albert Schweitzer i Lambarene. Og til Afrika kom hun – som ung sykepleier – ikke til Lambarene, men til Liberia.

Etter videre-utdanning og lederjobber i Norge, reiste hun tilbake til Afrika; til Kenya som ekspert i FNs befolkningsfond (UNFPA) og til Elfenbens-kysten som helse- og sosialekspert i Den Afrikanske utviklingsbanken (AFDB).

Til Sierra Leone kom hun mot borgerkrigens slutt – først som konsulent i UNICEF for å jobbe med frigitte barnesoldater – før hun ble headhuntet av Flyktninghjelpen for å implementere «Bondevikmillionen», som ble til et boligprogram for krigsofrene. Da Flyktninghjelpen faset ut, startet Elise Schanke «Sierra Leones Venner» (SLV) for å fortsette arbeidet for krigsofrene. I dag kaller hun Sierra Leone for sitt «andre fedreland».

Dette var litt fra Norli forlags omtale av boken og forfatteren Else Kristine Schanke i forbindelse med utgivelsen høsten 2024. Den 7. april 2025 ble boken presentert på Austrått i Ørland - der Elise Kristine Schanke vokste opp på nabogården Vesterheim -
i regi av Yrjar Heimbygdslag. Her tar jeg med litt av Heimbygdslagets omtale etter presentasjonen:

«Elise takket for invitasjonen, og synes det var svært hyggelig å kunne snakke om sitt engasjement i Afrika i hjemlige omgivelser. Afrika var en verdensdel hun visste mye om i oppveksten; en del av verden hun bestandig har hatt lyst til å besøke. Hun ble inspirert av flere i familien. Som nyutdannet, ung og eventyrlysten sykepleier fikk hun sin første jobb i Liberia på 1960-tallet. Her ble hun for alvor grepet av den afrikanske kulturen og folkelynnet.

Vi fikk høre en svært gripende, interessant og ikke minst grotesk og brutal historie fra tiden hun jobbet og bodde i Afrika, både i Liberia, Kenya, Elfenbenskysten, og til slutt i Sierra Leone.

Elise kom til Sierra Leone våren 1999, mens borgerkrigen raste i landet. Den blodige borgerkrigen ble seinere skildret i filmen «Bloddiamantene». En forferdelig krig der neddopa barnesoldater ble opplært til grusomheter, kappet av hender, armer og bein, neser og ører på flere tusen personer. Elise hadde et ønske om å hjelpe menneskene som fikk sine liv ødelagt og lemlestet under krigen, til et bedre og mer meningsfullt liv. I 2005 tok Elise initiativ til å starte Sierra Leones Venner. Hun sørget for at hus ble bygd flere steder i landet. Her kunne de amputerte bo samlet, etter sitt eget ønske. «Det går ikke en dag utenom at jeg tenker på ofrene», sier Elise.

Elise var engasjert i forsoningsarbeidet. Barnesoldatene trengte også hjelp til å komme tilbake til et nytt og bedre liv. Videre fikk hun opprettet et barnehjem med plass for 20 barn. Barna fikk gå på landsbyskolen, og Elise sørget for at de fikk undervisning på lik linje med de andre elevene. Barna må fortsatt følges opp!

Elise nyter stor respekt blant Sierra Leones krigsofre. Man forstår godt at Mamma Elise blir gjenkjent når hun kommer tilbake til dette området.

Underveis i foredraget fikk vi en god dialog mellom Elise og Terje Halvorsen, som var i publikum. Terje, som arbeidet i Sierra Leone ett års tid samtidig med Elise, fortalte om sine erfaringer i sitt arbeid i dette området.

Elise har skrevet boka «En djevelsk krig» om sitt engasjement i Sierra Leone etter uhyrlighetene som ble begått der i 1999. Anbefaler å kjøpe boka!»

I Skanke-nytt nr. 2 – 2015 hadde vi en lengre artikkel om Elise Kristine Schanke og hennes arbeid for krigsofrene i Sierra Leone. Her tar jeg derfor bare med litt om hennes vei fra Vesterheim til Sierra Leone, og litt om hennes Skanke-aner:

Elise ble født i Trondheim og vokste opp på gården Vesterheim i Ørland. I 1960 tok hun sykepleiereksamen i Trondheim, i 1972 eksamen på administrasjonslinjen ved Norges sykepleierhøyskole i Oslo. I 1981 ble hun cand. mag. fra Universitetet i Oslo (UiO) og i 1985 cand. polit. ved samme universitet. Det meste av utdanningen tok hun mens hun også var i krevende arbeid. Etter at hun i 1961 var ferdigutdannet sykepleier arbeidet hun ved sykehus i Sverige og Liberia frem til 1970. Deretter ved sykehuset i Lærdal og ved Rikshospitalet frem til 1983 som henholdsvis sykepleier, avdelingssykepleier, oversykepleier, assisterende sjefsykepleier og konsulent. Fra 1984-85 var hun lektor ved Norges sykepleierhøyskole i Oslo. Så fulgte vel to år år som amanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap ved UiO. Fra 1987-93 var hun direktør ved Fylkessjukehuset i Lærdal og direktør for helseregion Indre Sogn, avbrutt av en permisjon hvor hun i 1990/91 var seniorrådgiver for FNs befolkningsfond (UNFPA) i Nairobi. Fra 1993-97 fulgte så en periode som Health & Policy Expert for Den afrikanske utviklingsbanken i Abidjan. Etter dette en periode som seniorkonsulent for Diakonhjemmets internasjonale senter (DIS) og medlem av et internasjonalt team med oppdrag å evaluere helsetjenesten i Zimbabwe og Zambia.

«Mama Elisa» med sine kjære «Blomsterbarn» på barnehjemmet Lungi utenfor Freetown.

Da er vi kommet frem til 1999 og de som er gode til å regne, vil da finne ut at Elise hadde
nådd en alder hvor andre med en like omfattende yrkeserfaring bak seg ville begynne å vurdere AFP. Men ikke Elise Kristine Schanke! Da bestemmer hun seg for å reise til Freetown i Sierra Leone i et krevende konsulentprosjekt om barnemishandling, for UNICEF. Og ikke bare det, hun blir der. Om dette sier hun: «Noe drastisk skjedde etter mitt møte med barnesoldater gjennom arbeidet for UNICEF i 1999, og møtet med de amputerte krigsofrene: Jeg innså at alt arbeid er nærmest fåfengt dersom det ikke er fred, derfor ble mitt hovedanliggende fra da av å bidra til at krigsofrene får hjelp, og å motivere dem til å delta aktivt i freds- og forsonings-arbeid.» Derved begynte et nytt kapittel i Elises Kristines liv, med et heltoppslukende engasjement for borgerkrigens ofre i Sierra Leone.

Etter godt og vel 25 års omfattende engasjement i Sierra Leone, er Elise Kristine nå i ferd med å overlate virksomheten der til andre, i hvet fall nesten. Når jeg spør henne hva hun fyller tiden med nå, svarer hun: «Jeg lever et tilbaketrukket liv sammen med den nære familie og tre katter på Dillingøy ved Vansjø i Østfold. Og jeg holder på med bok nummer to fra Afrika. Når den er ferdig, har jeg lyst til å skifte sjanger, og prøve meg på krim. Jeg elsker jo å se på spennende serier, som Poirot, og nå ser jeg den svenske Mordene i Sandhamn. Den er jettegod.» Så helt pensjonist ser det ikke ut som Elise Kristine blir!

Elise Kristine Schanke er Skanke-ætling på Verdalslinjen, Tøndelgrenen. Hun vokste opp på gården Vesterheim i Ørland. Else Kristines nevnte grandtante og store forbilde, lærer Kristianna Josephine Schanche (1885 – 1932) og hennes imponerende virke på Madagaskar, hadde vi en artikkel om i Skanke-nytt nr. 1 – 2014, og jeg viser til den. Kristianna var søster til Elise Kristines farfar Svend Lorentzen Schanche/Skanke. Som enke giftet Kristianna seg igjen i 1928 med sogneprest og prost i Norderhov, Hans Wilhelm Dop Smith (1868-1956), som hun hadde blitt kjent med på Madagaskar da han var misjonær der. Hun døde bare 46 år gammel som prestefrue på Norderhov.

Her er Elise Kristine Schankes anelinje tilbake til væpner Karl Pedersson Skanke på Hov i Hackås:

Væpner Karl Pedersson Skanke (ca. 1360 - 15.5.1430) på Hov i Hackås, Jemtland
g.m. Radgerd Kettilsdotter (levde fortsatt i Hackås i 1438)

Ridder, riksråd og sysselmann over Jemtland og Herjedalen Örjan Karlsson Skanke (ca. 1400 - 1473)
med setesgård Hov i Hackås, men eide også Billsta og Gillsta, samt Västerhus på Frösön.
g.m. Margit Jönsdatter (d. før 1456)

Væpner Karl Örjansson Skanke på Hov og Gillsta (ca. 1440 - 1484) på Hov i Hackås
g.m. N.N. Pedersdotter (d. ca. 1488)

Væpner Örjan Karlsson Skanke (ca. 1470 - ca 1546 i Hackås) på Hov og Vinäleven
g.m. N.N.

Lensmann i Hackås, lagrettemann Peder Örjansson Skanke (ca. 1515 - ca. 1553) på Hov i Hackås
g.m. Kirsten (Nilsdtr.?) (levde som enke i 1554)

Lensmann i Hackås Jens Pedersson Skanke (ca. 1540 - ca. 1583) på Hov i Hackås
g.m. Gullov Mogensdtr. (Skanke) (d. i pesten 7.12.1629)
(Gullov g.m. 2. sogneprest i Rödön Lauritz Mogensson Blix)

Hustru Gullov Jensdatter Skanke (ca. 1579 - e.1628) fra Hov i Hackås
g.m. skredder og borger i Trh. Olaf Eriksson (Skanke) (d. i Trondheim 1657) fra Fäste, Ope-ætten

Kapellan i Verdal Erik Olofsson Schanke (f. i Trondheim 1605(?), d. i Verdal ca. 1663)
g.m. Skanke-ætlingen Sophia Eriksdatter Blix (f. 1626 i Hammerdal i Jemtland, d. 1709)
(De var bosatt på gården Mo i Verdal, og her starter Verdalslinjen av Skanke-ætten.)

Borger og kjøpmann i Trh. Erik Eriksen Schanke (Blix) (f. i Verdal ca. 1661, d. i Trondheim 1749)
g.m. 2. Karen Lorentzdatter Frost (d. i Trondheim 1707)

Godseier på Tøndel Lorentz Christian Eriksen Schanke (f. i Trondheim 1699, d. på Tøndel 1744)
g.m. sin firmennings datter Margrethe Maria Burchardt (f. 1703 på Storfosen, d. 1774 i Nes/Bjugn)
(Lorentz Christian var Verdalslinjens første Skanke på Tøndel)

Godseier på Tøndel, cand. jur. Hans Ulrich Burchard Schancke (f. på Mebostad 1740, d. der 1797)
(g.m. Ingeborg Kristine Mebostad (1767-1820))
u.e. med Maren Christophersdatter Kosteng/Elven:

Godseier på Tøndel Christian Hansen Schanche (f. på Mebostad 1790, d. på Tøndel 22.3.1860)
1813 g.m. (2) Kirsten Andersdtr. Grande (f. i Ørland 15.10.1797, d. på Tøndel, 1.1.1877)
(Fra og med Christian Hansen Schanche, snakker man om Tøndel-grenen av Skanke-ætten)

Godseier på Vestre Austråt Lorentz Christian Schanche (f. 13.2.1839, d. 19.11.1910 på Vestråt)
1868 g.m. Else Sophie Graven (f. 7.6.1844 i Ørland, d. der 6.4.1905)

Gårdbr. på Vesterheim Svend Lorentzen Skanke (f. 23.10.1877 i Ørland, d. der 4.8.1952)
g.m. Oline Margrethe Røstad (f. 8.10.1872 i Ørland, d. der 27.1.1939)

Gårdbr. på Vesterheim, Ørland, Lorentz Kristian Skanke (f. 26.2.1900 på Ørland, d. der 31.1.1968)
g.m. Helga Formo (f. 24.8.1897 i Bjugn, d. 17.12.1993, Ørland)

Elise Kristine Schanke (f. 11.8.1936 i Trondheim. Vokste opp på Vesterheim i Ørland.)

                           

Fra tildelingen 15. november 2025i Leknes Kulturhus: Eldar Stig Andersen (t.h.),
som mottok Vestvågøy kommunes kulturpris 2025. Her sammen med prisvinnerne
Tor Inge Nilsen (Næringsprisen) og Johanne Grønbech (Frivillighetsprisen).
Foto: Vestvågøy kommune.

Uttakleiv, en sjarmerende og vakker bygd vendt ut mot storhavet, lengst vest på Vestvågøy i Lofoten. Omkranset av fjell, kjent for sin vakre strand og et populært utfartssted for å se midnattsolen, både blant lokale og tilreisende. Bygda har 16 fastboende og hovednæring er landbruk, med to aktive bønder og om lag 320 vinterforede sauer. Her vokste Eldar Stig Andersen opp som 13. generasjon sammen-hengende fra 1625.

I statatuttene for tildeling Vestvågøy kommunes kulturpris sies det følgende:

«Kulturprisen skal være en inspirasjonskilde for kunstnerisk og kulturell aktivitet i Vestvågøy. Kulturprisen tildeles en person eller organisasjon som på særskilt måte har utmerket seg innenfor kunstnerisk eller kulturell virksomhet, eller som på annen måte har nedlagt et fortjenestefullt arbeid for kulturlivet i kommunen.»

Basert på statuttene og innkomne forslag, gir formannskapet i Vestvågøy kommune følgende begrunnelse for tildeling av kultur prisen for 2025 til Eldar Stig Andersen:

«Eldar Stig Andersen ble nominert til kulturprisen for sin innsats for bygdeutvikling, ivaretakelse av lokalhistorie og hjelp og medvirkning til at bygdelag, organisasjoner og enkeltpersoner har fått gjennomført viktige tiltak. Han har vært og er en drivkraft for å gjennomføre flere bygdeutviklingsprosjekt på Uttakleiv. Eldar har gjennom oppfølging lokalt og mot bevilgende myndigheter bidratt sterkt i arbeidet med å tilrettelegge for besøkende og få på plass ferdaveien Uttakleiv - Haukland. Han hjelper også andre lag og foreninger med å orientere seg blant offentlige og private tilskuddsytere. Eksempelvis har Eldar vært drivkraft for at "Yttersida av Vestvågøy" er ett av to områder i Lofoten som er med i den statlige satsingen "Utvalgte kulturlandskap", hvis mål er å ta vare på spesielle kulturlandskap i Norge. I 2015 fikk Uttakleiv grendelag Vestvågøy kommunes miljøpris, i 2017 Nordland fylkes kulturlandskapspris og i 2019 den nasjonale kulturlandskapsprisen for arbeidet som er lagt ned i bygda. I 2023 ble Uttakleiv Grendelag nominert til Europa Nostra-prisen men slått på målstreken av Riksantikvaren (Goliat). Uttakleiv Grendelag og de 4 ferdavegene Uttakleiv - Haukland fikk 28. oktober 2023 Olavsrosa for sin innsats. Som nestleder i Vestvågøy Historielag tar Eldar stadige initiativ til flere større og mindre arrangementer. Han var drivkraften bak 300-årsjubileet for Gerhard Schøning i 2022, buksnesfjerdingen som omtales som Norges første historiker, og som var med å stifte Det Kongelige Norske Videnskabers selskab. Eldar inviterer kjente foredragsholdere til åpne møter. I år var mannen bak fjernsynsserien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu", Oddgeir Bruaset på besøk. Forfatter og journalist Bjørn Tore Pedersen har deltatt med foredrag om blant annet jektefarten, og Lofot-maleren Kaare Espolin Johnsen. Eldar har sterkt medvirket til at Landslaget for lokalhistorie har valgt å legge sitt landsmøte i 2027 til Lofoten. Eldar var i år utsending til landsmøtet i Stavanger. Han har en stor lokalhistorisk interesse, høy arbeidskapasitet og stor glede i å bidra til å ta vare på kultur og natur. Han har en evne til å omsette ideer til handling, og som oftest resulterer dette i spennende og godt besøkte arrangementer. Dersom noen har spørsmål om slekt, steder og annen lokalhistorie er det Eldar man henvender seg til. Også dette bidrar til å spre lokalhistorien. Innsatsen på kulturfeltet er ren idealisme og ikke honorert.

Eldar Stig Andersen er en verdig mottaker av Vestvågøy kommunes kulturpris for 2025.»

Røros Bergstad ligger på 628 m.o.h. (jernbanestasjonen). Kommer du deg 3-400 m høyere, f.eks. til Nordgruvene med Arvedal og Kongens gruve, har du et fantastisk skue til Rondane i sørvest, Tronfjell og Hummelfjell nær deg, Rendalssølen i sør, Femundsmarka, Viggelen mot øst og Stor-Skarven mot nord. Du er skikkelig på vidda. Ingen bratte fjell i nærheten, men storslått og åpen natur.

Det er ikke så lenge siden du passerte skoggrensa heller. Fjellbjørka vokser fra Glåma og nesten helt opp mot fjellet nå. Ei og anna furu ser du også. Rundt gruvene er det minimalt med vegetasjon, men fargerikt!

I en periode i gruvedriftas historie foretok man det første trinnet i bearbeidelsen av kobbermalmen rett utenfor gruvene. Man la først ved utover en stor flate på bakken. Så ble malmen lagt oppå, og så tente man på, og kaldrøstingsprosessen var i gang. I dag har bakken vakre fargesjatteringer i gult og rødt, - avhengig av om det var svovel eller kobber i malmen. Utrolig vakkert, men rein forurensning!

Landskapet rundt Røros har endret seg flere ganger. I 1644 da den første kobbermalmen ble funnet, var det skog her med feite furutrær. Men bare første generasjon Skanker med Faste Pedersen (ca 1620-1694) og kona Ildri Pedersdatter og deres barn fikk se dette. Allerede 25 år etter at Kobberverket kom i gang, var store deler av skogen innenfor circumferensen borte. (Circumferensen var på drøye 40 km i radius med Storwartz gruve som sentrum.) Trærne trengtes til settved for å varme opp berget så malmen lettere kunne løsnes (fyrsetting), til røstved og til trekull i smelteovnene.

Kobberverket hadde full råderett over alt innenfor circumferensen, også menneskene, som arbeidskraft. Men alle kunne ta seg en jordflekk for å sette opp et lite hus og fjøs til et par kuer. Alle måtte være i beredskap i tilfelle det ble dårlige tider ved Verket. Leser du Johan Falkberget, f.eks. romanene «Nattens brød» (1600-tallet) og «Christianus Sextus» (1700-tallet) og «Den fjerde nattevakt» (1800-tallet) får du et godt bilde av hvordan det var å leve i dette landskapet med gørkalde vintre, tøffe arbeidsvilkår, dårlig matforsyning, monopol og klasseskille.

Mine forfedre kan vi følge fra buntmaker Faste Pedersen kom til Røros ca 1648 og arbeidet som berggesell og bergknekt. I Robelins bok «Skankeætten» finner jeg yrkene og bostedene deres. Historien til Røros-Skankene er Røros` historie. Den siste Skanken som jobbet ved Verket var bestefars bror, ertzscheider John Korneliussen Schanke (1907-1988). Jeg møtte alle bestefars søsken. De ble født og vokste opp på Kongens gruve, hvor faren var stallmester. Kornelius var for øvrig den aller siste som forlot Kongens gruve. Han bodde der alene i flere år etter at driften var stanset i 1946.

I min oppvekst tilbrakte vi påsken på Røros/Orvos. Da gikk skituren den lange lia opp fra Glåma til Kongens gruve hvor til slutt bare stigerboligen stod igjen. Her var det påskekafè. Men rundt år 1900 var det her en liten gruvelandsby med butikk, postkontor og ingeniørbolig i tillegg til kjørarstuggu (til hestene og hestekarene), smie og mannskapsbrakker hvor gruvearbeiderne bodde under uka. Alt ble brent ned i 1974. Kobberverket kunne ikke ta ansvar for alle de gamle husene som forfalt. Men mange steder ser du rester av gruvedrifta også i dag. Det finnes fortsatt 49 bygninger og gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften på vidda. (Fjell-Ljom 14/8-2025).

Vi tar en sveip over landskapet igjen. Mens vidda var nærmest helt snau for trær for 60 år siden, og det var en fryd å sette utfor den lokale fjelltoppen Vola i påskesnøen, er det der i dag tett bjørkeskog, og en gammel dame kommer ikke ned fjellsiden. Men sommerstid går vi turer i marka og på fjellet og beundrer røsslyngen og den hvite mosen og plukker med litt myrull, og turen har vært topp hvis vi finner molte, fjellets gull. Iblant ser vi også elg, rådyr og reinsdyr, og ryper og harer blir skremt opp.

Det som fortsatt er likt seg sett fra oven, er alle småvannene og vannveiene. Tidligere var elvene helt nødvendig som drivkraft og for transport av tømmer. På 1700-tallet lagde de til og med tømmerrenner for å få stokkene mellom vannene og kanskje over i et annet vassdrag.
I dag gir de fantastiske muligheter for padling og fiske.

Bare et par mil nord for Røros går vannskillet (ca. 670 m.o.h.) hvor elva Gaula snart renner nordover. Rett sør for vannskillet kommer Glåma rennende fra sjøen Aursunden. Etter en stund forandrer den navn til Glomma og renner til slutt ut ved Fredrikstad. Aursunden (690 m.o.h.) er full av sik, men her fiskes det ut tonnevis hvert år, så ørreten skal få mer plass. Mange av fiskevannene lokker med ørret og røye, men Orvsjøen, som ligger i nedkant av Kongens gruve og Christianus Sextus, er helt dø. Elva som renner ut fra Orvsjøen, renner videre ut i Glåma. Den har med seg stygge konsentrasjoner av kobber, sink og kadmium. Dette skyldes vann fra gruvene og avrenning fra gruveavfall. De som snakker om Førdefjorden og Repparfjord kan få se hva vi vil slite med om 300 år.

Femunden, Norges tredje største innsjø, ligger delvis innenfor Røros’ grenser.
Om sommeren kan du ta den 120 år gamle passasjerbåten MS «Fæmund II» sydover. Den har flere anløps-steder i sjøens nordlige halvdel. Herfra er den flotte villmarka på Femundens østside greit tilgjengelig. Villmarksområdene fortsetter inn i Sverige.

Jeg vil anbefale deg en tur på Rørosvidda.

Jeg håper også at DU nå benytter sjansen til å fortelle om DITT landskap. Kort eller langt, eller kanskje bare et bilde. La oss lage en føljetong: «Landskap – hvor Skanker har gått».

Kilder:
- Rørosboka 1-5.
- På Sta’a og uti markom (Randi Borgos, Amund Spangen).
- Røroslandskapet (Torfinn Rohde, Tor Inge Mølmann).
- Skanke ätten (Roger de Robelin)
Foto:
- Stig Aspaas.
- Anne-Lise Grytbak.
- Østlendingen
- Kart fra "Røroslandskapet".

Opplysninger om innkvartering og deltakelse under stevnet:
 Jeg/vi har bestilt innkvartering på Hotell Scandic Leknes Lofoten ………………..
 Jeg/vi har ordnet annen innkvartering/bor privat ………………............................
 Jeg/vi deltar på middagen i hotellet fredag kveld, antall ………………................
 Jeg/vi deltar på utflukten til Lofotr, Borg lørdag formiddag, antall ………………..
 Jeg/vi deltar på festmiddagen i Ballstad lørdag kveld/antall ………………..........
 Jeg/vi deltar under utflukten til Nusfjord på søndag form./antall ………………....
 Jeg/vi deltar på utflukten til Flakstad kirke søndag ettermiddag, antall ………….

Evt. andre opplysninger om deltakelse, matrestriksjoner m.v.:
………………………………………………………………………………………………………
…………………………………………………………………………………………………………………………...................................................................................................................

NB! Av hensyn til de praktiske forberedelser, bestillinger m.v. bes påmelding sendt
Hans Brattestå, Skøyen terrasse 38, 0276 OSLO, ved retur av dette skjemaet i utfylt stand, alternativt som vedlegg til e-post til brattesta@hotmail.com , senest mandag 13. april 2026.
Samtidig med påmelding bes det aktuelle beløp innbetalt til Skanke-foreningen på vår
konto nr.: 4280 11 42146 i Rørosbanken. I meldingsfeltet oppgis referanse ”Skankestevne”, samt navn på deltaker(e).
(Ved betaling fra utlandet, IBAN: NO34 42801142146, SWIFT/BIC-kode RORBNO21)
Kr. ………………… er innbetalt til Skanke-foreningen, jfr. opplysningene ovenfor.

Spørsmål om stevnet kan rettes til Hans Brattestå, tlf. 930.63.523. Alternativt ved e-post

Vi har gjort avtale med Hotell Scandic Leknes Lofoten, Lillevollveien 15, 8370 Leknes om overnatting med spesialpris under stevnet. Hotellet ligger ca. 5 minutter fra flyplassen på Leknes, og med stor P-plass ute om du/dere kommer med bil. Eventuelt ferge Bodø til Moskenes og buss videre til Leknes, fire avganger daglig med reisetid ca. 1 ½ time. Hotellrom bestilles og betales av den enkelte deltaker. Det er få rom igjen, så vær rask med å bestille. Alternativet er rorbuer i Ballstad eller annen innkvartering i nærheten.

Hotellrom bestilles og betales av den enkelte deltaker. Bestill rom ved å sende epost til: sylvi.paulsen@scandichotels.com.
Bookingreferanse 97797785 – Skanke-stevne.
Evt. kan dere ringe hotellet på telefon: +47 76 05 44 30, be om Sylvi Paulsen og oppgi nevnte bookingreferanse.

Vår spesialpris for overnatting er kr. 1.900 for enkeltrom og kr. 2.200 for dobbeltrom
pr. natt, inkl. frokost. Vi har en blokkreservasjon på 10 dobbeltrom og 20 enkeltrom
til 1.mai, men få rom igjen så bestill snarest.

Deltakeravgift for stevnet er på kr. 2.600 pr. person (ekslusive hotell). I denne prisen inngår bl.a. middag i hotellet fredag kveld, lunsj på Lofotr Vikingmuseum lørdag, festmiddag i væreiergården på Ballstad lørdag kveld, lunsj i Nusfjord søndag og alle utgifter i forbindelse med utflukter, omvisninger, honorarer og inngangsbilletter, jfr. program for stevnet.
Ved deltakelse bare under festmiddagen i væreiergården på Ballstad lørdag 6. juni og på utflukte til fiskeværet Nunsfjord og Flakstad kirke søndag 7. juni (se program) settes
deltakeravgiften til kr. 1.300.

For påmelding, bruk dette skjemaet.

Program

Fredag 5. juni:
Kl. 15.00 (fra) Registrering av deltakerne i hotellets restaurant. Velkomst og info.
Kl. 16.30 Avgang til fots til Meieriet kultursenter, Storgata 27, Leknes.
(5 minutters gange).
Kl. 16.45 Styreleder Hans Brattestå ønsker velkommen til Skanke-stevne i Leknes og Lofoten.
Sted: Fryseriet møterom.
Kl. 17.00 Ordfører Jonny Finstad ønsker velkommen til Vestvågøy og Lofoten.

Kl. 17.30 Årsmøte i Skanke-foreningen i Norge.
Etterfulgt av medlemsmøte (alle velkommen).
Sted: Fryseriet møterom.

Kl. 20.00 Uformell middag i hotellets restaurant.
Etterfulgt av mingling og sosialt samvær i samme lokale.

Lørdag 6. juni:
Kl. 07.00 (fra) Frokost i hotellets restaurant.
Kl. 10.30 Bussavgang til Lofotr Vikingmuseum på Borg, Vestvågøy.
Guider under utfluktene Bjørn Tore Pedersen, Eldar Stig Andersen Sigfus Kristmannsson.
Kl. 11.00 Vandring i Vikingmuseets utstilling.
Kl. 12.00 Lunsj i langhuset (lammesodd). Høvdingen har en spesiell hilsen
til sine frender. Høvdingen Olafur Tvennumbrunis 31. tippoldebarn kommer på besøk
Kl. 13.30 Bussavgang til hotellet.
Deretter tid til egendisposisjon.
Kl. 17.30 Bussavgang til kremmerleiet og fiskeværet Ballstad, Vestvågøy.
Kl. 18.00 Omvisning i Væreiermuseet på væreiergården i Ballstad, og en ekstra omvisning i væreierboligen.

Kl. 19.00 Foredrag av forfatter og journalist Bjørn Tore Pedersen om det historiske Lofotfisket. Samt foredrag av Eldar Stig Andersen om Jentoftslekta i Lofoten.

Kl. 20.00 Festmiddag i Væreiergården på Ballstad med væreier og Skanke-ætling Jens Foslie Jentoft som vert, sammen med barna Jens, Rebecca og Aleksandra.
«Petter Dass» v. Oddvar Kleppa leser bordbønnen.
Kl. 23.00 Bussavgang til hotellet.

Søndag 7. juni:
Kl. 07.00 (fra) Froskost i hotellet.
Utsjekking for dem som har avreise samme dag.
Kl. 09.40 Avgang med buss til fiskeværet Nusfjord på Flakstadøy.
Kl. 10.45 Omvisning i fiskeværet Nusfjord ved Eldar Stig Andersen.
Kl. 12.00 Lunsj i Nusfjord (fiskesuppe).
Kl. 13.00 Avgang med buss til Flakstad kirke.
Kl. 13.30 Omvisning i Flakstad kirke.
Sang ved Skanke-ætlingen Sigrun Sparbo (niese til Kirsti Sparbo).
Petter Dass v. Oddvar Kleppa i fult skrud, møter sognepresten, hain Erik prest v. Frode Wigum (prest og direkte etterkommer av Petter Dass).

kl. 15.00 (ca.) Bussavgang til hotellet. Individuele avreiser.

Saker eller forslag som ønskes behandlet på årsmøtet bes sendt styreleder Hans
Brattestå, Skøyen terrasse 38, 0276 Oslo, evt. som e-post til brattesta@hotmail.co
innen 1. mai.

Innkomne forslag vil bli lagt ut på vår Facebook-side «Skanke-foreningen i Norge», og tatt med i møtedokumentene.

Sakliste for årsmøtet:
1. Velkommen og åpning av årsmøtet.
2. Valg av møteleder, én referent, tellekorps og to til å signere møteprotokollen.
3. Registrering av årsmøtedeltagere og antall stemmeberettigede.
4. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste.
5. Styrets meldinger om virksomheten i 2024 og 2025.
6. Reviderte regnskap for 2024 og 2025.
7. Eventuelle innkomne forslag til behandling.
8. Valg
- Leder
- Styremedlemmer
- Varamedlemmer
- Valgkomite på 3 medlemmer
- Revisor
Medlemsmøte
Drøfting av virksomheten, aktuelle saker, planer fremover etc.

Kontonummer er 4280 11 42154, og betalingsfrist 31.01.2026.
Ved betaling fra utlandet/payment from members abroad:
IBAN-konto nr.: NO1242801142154,
BIC-code: RORBNO21

NB!: Husk å oppgi i meldingsfeltet ditt navn og adresse, samt ”Kontingent 2026”.

En del av våre medlemmer har glemt å betale medlemskontingenten for 2025.
Vi setter selvfølgelig pris på om de det gjelder fortsatt vil være medlem i Skanke-
foreningen og betaler kontingenten årlig. Det er vi helt avhengig av for driften,
herunder å produsere og sende ut Skanke-nytt to ganger i året. Ved tvil om du har
betalt medlemskontingenten, kan du sende en e-post til foreningens kasserer Per O.
Dragvik på e-postadresse per.dragvik@hotmail.com, så vil han raskt kunne
undersøke dette i medlemsregisteret.

Litt om Ballstad og kommunen det ligger i.
Ballstad er et av de større fiskeværene i det som tidligere var Buksnes kommune i Lofoten. I 1963 ble Buksnes, Borge, Hol og Valberg slått sammen til den nye Vestvågøy kommune, som er Lofotens mest folkerike med 11.619 innbyggere (2024). Fiskeværet Ballstad, beliggende på sør-vestspissen av Vestvågøy, er meget gammelt. Det har blitt drevet fiske her i rundt 1000 år, og det har vært en viktig del av livet til dem som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift, i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange sjarker av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. Mens Ramsvik og Petvik, som jeg kommer tilbake til, synes å ha vært de gamle skipperleiene i Vestvågøy, var Ballstad et gammelt kremmerleie hvor utliggerborgerne holdt til i sommertiden. Eiendommene var stort sett krongods med leietakere frem til begynnelsen av 1800-tallet, da den dansk-norske kongen kom i pengenød og begynte å selge eiendommene.

Sin første fastboende handelsmann fikk Ballstad i 18oo, da Skanke-ætlingen Ole Hartvig Blix Hvid (1751 – 1808) overtok Ballstadøy ved makeskifte med slektningen og Skanke-ætlingen, den mektige Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik. Hartvig overtok storgården og skipperleiet Petvik i 1728 og bodder her som jekteskipper og gjestgiver til sin død i 1784. Han må hatt rettigheter også i Ballstad, da han i 1770 ses å ha betalt 2 riksdaler årlig i handelsskatt og 1 riksdaler i skipperskatt der. Han oppgis også som skipper og gjestgiver i Henningsvær. Hartvig Mogensen Jentoft var en stordriver, som hadde opptil 3 jekter i drift, nemlig 2 større som seilte på Bergen, og en mindre, en såkalt tendring, som foretok kortere fraktturer. I Jektvik hadde han sine jektenaust og storbåtnaust. Her ble jektene satt på land i vinterhalvåret, og herav har Jektvik sitt navn. Hartvig Mogensen Jentoft vernet iherdig om sin bygdefarrett. Det kan man se av flere saker som han hadde gående ved Nordland lagting, som følge av krenkelse av hans rett av andre jekteskippere. Han drev også en tid handel med salt i Petvik. Saltet hadde han liggende lagret i en sjøpakkbod. Hartvig var gift med Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda.

Nevnte Ole Hartvig Blix Hvid, som er tippoldebarn av sogneprest i Bodin/Bodø og prost i Salten, Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666), og gjennom ham Skanke-ætling, fikk gjest-giverbevilling i Ballstad den 22. februar 18oo. Avgiften var 18 rdl., så stedet har nok hatt en betydelig handel. Kort før sin død i 1808 ble han rammet av en ildebrann, som la våningshuset på Ballstadøy i aske. Etter ham ble kremmerleiet overtatt av Johan Tegnmann, opprinnelig fra Jemtland, som fikk gjestgiverbevilling her i 1810. Nytt våningshus stod ferdig på Ballstadøy ca. 1812. Etter Johans død drev enken gjestgiveriet videre, inntil sønnen Nils Tegnmann ovetok og drev handel der.

I 1862 solgte Nils Tegnmann handelsstedet Ballstad til Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 i Ramsvik – 1902 i Ballstad) (bilde t.v.). Han var oldebarn av nettopp omtalte Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik, og således også Skanke-ætling. Fra Hartvig går linjen videre nedover slik: Hartvigs sønn (Jakobs bestefar), Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 på Petvik – 1790 på Ramsvik), drev handels-virksomnet på Æsøy og senere, som den første, begynte han forretningsvirksomhet i Stamsund. Fra faren overtok Mogens så gården samt skipperleiet og bygdefarstedet Ramsvik. Mogens ble den første Jentoft i Ramsvik. Etter at han overtok Ramsvik, startet Mogens forretning der og drev etter datidens forhold ganske stort.
På auksjonen under skifte etter faren kjøpte han 10. des. 1785 hele 21 av boets gårder, som han betalte med 2.577 riksdaler. Mogens var gift med Skanke-ætlingen Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 i Kapstø, Bodin – 1823 i Ramsvik).
Mogens og Dorothea hadde 7 barn, herunder yngstesønnen, skipper og handelsmann Jørgen Mogenssøn Blix Jentoft (1789 på Ramsvik – 1869 i Stamsund), Skanke-ætling, og som overtok skipperleiet Ramsvik. Han var også forlikskommisær og et fremstående medlem av Buksnes og Hol Herredsstyre. Han var gift med Skanke-ætlingen Christine Dorothea Pedersdatter Lind (1791 - 1870), datter av Peder Jacobssøn Lind og Elen Dahl Hvid Blix (f. 1756), sistnevnte Skanke-ætling på både fars- og morssiden.

Jørgen og Christine Dorothea hadde 6 barn, herunder ovennevnte Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 i Ramsvik – 1902 i Ballstad), som vi da er tilbake til. Han ble væreier og handelsmann på Ballstadøy i 1862.

Han ble den første Jentoft på kremmerleiet Ballstad, hvis vi ser bort fra oldefaren Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 – 1784) på Petvik, omtalt ovenfor, og som også hadde en tilknytning til eiendommen på Ballstadøy, men som ikke bodde der. Jakob var også dampskipsekspeditør, poståpner, samt eier av flere farttøyer, notbruk m.v. Han drev også i Kremmervika, og hadde rorbuer til 1200 mann. Han satt på Ballstad i 40 år. Jakob skal ha bygget seg opp en stor formue etter bybrannen i Stavanger i 1860, den såkalte «Holmenbrannen», da Jakob seilte til Holland og kjøpte store partier teglsten til gjenoppbygging av byen. Jakob Lind Jørgenssøn Jentoft var gift med Skanke-ætlingen Anne Dorothea Schønning (1837 – 1919), datter av kjøpmann Peder Slangerup Schønning og Else Maria f. Mosling.

Etter Jakob Lind Jentoft og Anne Dorothea gikk handelsvirksomheten i 1902 over til sønnen Jørgen Jakobsen Blix Jentoft (1862 i Ramsvik – 1942 Drammen sykehus), som fortsatte i samme spor som hadelsmann og væreier. Stedet ble stadig utvidet og modernisert, så det ble regnet som ett av Lofotens største og mest tidsmessige fiskevær. I 1910 skal det ha vært 10.000 fiskere der under Lofotfisket. Til hovedbruket hørte da også stor butikkbygning, to store pakkhus med kaier, 25-30 rorbuer og et stort hjellbruk. Stedet hadde dampskipsanløp og stort kullager. Jørgen var i første ekteskap (1888) gift med Borghild Alexandra Foslie (1864 – 1921) fra Borge, datter av Jens Alfsen Foslie og Anne Rebekka Mühlenphort Hegelund. I andre ekteskap (1928) var Jørgen gift med Ragna Reiersen (1884 – 1943).

Jørgen og Borghild fikk 8 barn, herunder sønnene Jens Foslie Jentoft (1892 på Ballstadøy – 1964 i Bilbao) og Rolf Jentoft (1898 på Ballstadøy – 1987 på Ballstadøy).
Sønnen Jens Foslie Jentoft overtok driften, men bosatte seg i Bilbao i Spania i 1920, hvor han virket som skipsmegler og som norsk generalkonsul. I 1923 giftet han seg med Raquel de Beitia (f. 1901) fra Bilbao. Det ble derfor broren Rolf Jentoft (1898 – 1987) som fra 1923 overtok virksomheten på Ballstadøy og drev den videre til 1948. Han eksporterte også fersk fisk til det engelske markedet. Rolf Jentoft var gift med
Hjørdis Dorothea Knudsen (1897 Arendal – 1982 Ballstad).

Fra 1948 overtok så sønnen Jørgen Blix Jentoft (1924 Ballstad – 2015 Ballstad) virksomheten på Ballstadøy, hvor han drev firmaet som disponent til 1992. Han var gift med Ruth Fredrikke Dahl (1920 Soløy i Lavangen – 2021 Ballstad). Jørgen var valgt som vararepresentant til Stortinget 1958 – 1961 for Venstre i Nordland.

Etter Jørgen og Ruth Fredrikke ble det sønnen Jens Foslie Jentoft jr. (f.1953) som overtok eiendommen Jentoft-gården på Ballstadøy og i 2016 flyttet han som nevnt inn i hovedhust, og begynte det store restarureringsprosjektet. Etter å ha brukt mye tid og penger på å pusse opp og ivareta den over 200 år gamle væreiergården, har han etter hvert også tatt tak i de omkringliggende bygningene. Bakeriet, kaffehuset og det gamle posthuset har alle fått tilbake sitt opprinnelige utseende. Det rundt 400 år gamle kaffehuset menerJens at er et av de eldste, om ikke det eldste i Lofoten. Familien har hatt stor betydning for utviklingen av Ballstad, og for så vidt store deler av Lofoten. Jens hadde lenge interessert seg for familiens væreierhistorie. Blant annet derfor gikk han også løs på det gamle fjøset fra 1881, og i 2024 kunne han i bygget åpne det familie-drevne fiskeri- og væreiermuseet. På stedet hvor Familien Jentoft har drevet produksjon av fiske i hele 6 generasjoner. Han burde være selvskreven til en kulturvernpris!
– Jeg føler jo en forpliktelse for å ta vare på bygningene og det som er her, sier Jens Foslie Jentoft.

Litt mer om Jentoft-slekten og dens tilknytning til Skanke-slekten.

Jentoft-slekten er meget gammel i Norge, og vidt forgrenet, særlig i Nord-Norge, hvor den har gitt sine kraftigste skudd. Slekten skal ha sin opprinnelse fra Gentofte på Sjælland i Danmark, og derav slektsnavnet som ble benyttet i ettertid i Norge. Slekten kom antagelig til Norge på begynnelsen av 1600-tallet, muligens tidligere. Men den første kjente av slekten her i landet var sogneprest i Sunndal i Møre og Romsdal og deretter kannik og sogneprest i Domkirken og Vor Frue kirke i Trondheim, Anders Rasmussen Jentoft (ca. 1582 i Gentofte, Danmark - 1629 Buksnes?). Han døde angivelig under en pestlignende epidemi i Buksnes, Vestvågøy. I kraft av sin prestestilling i Trondheim var Anders også sokneprest til Lofoten prestegjeld, med Buksnes som hovedkirke, men han var bosatt i Trondheim, idet embetene i Lofoten dengang bestyrtes av stedlige visepastorer eller kapellaner. Anders var gift med Karen Hansdatter (ca. 1582 muligens på Frösön i Jemtland – etter 1687).

Anders og Karen hadde sønnen Hans Andersen Jentoft (1613 i Trondheim – 1642 på Hustad i Bud, Møre og Romsdal). Han var residerende kapellan i Bud i Møre og Romsdal, og var gift med Sophie Lauritzdatter Arctander (1613 på Li prestegård i Inderøy – 1650 Bud i Møre og Romsdal).

Hans og Sophie hadde sønnen Hans Hanssøn Jentoft (1641 Bud, Møre og Romsdal – 1718 på Borg prestegård i Borge, Vestvågøy). Han var residerende kapellan/visepastor
i Borge, Vestvågøy 1670 – 1718, jfr. det som er sagt ovenfor om bestyrelsen av Lofoten prestegjeld fra Trondheim. Hans Hanssøn Jentoft giftet seg i 1671 med sitt søskenbarn Maren Christophersdatter Graae (1652 Berg, Hol, Vestvågøy – ca. 1688 Borg preste-gård, Borge, Vestvågøy). Etter at Maren døde, giftet Hans seg igjen i 1689, med Ingeborg Hartvigsdatter Schøning (1659 – 1734), datter av sogneprest i Steigen,
Hartvig Arnessøn Solle (Schøning) og Ingeborg Hansdatter Blix, som jeg kommer tilbake til nedenfor. Så vidt jeg kan se var da Hans Hanssøn Jentofts andre ektefelle søster til hans svigersønn, jfr. nedenfor.

Første forening av slektene Jentoft og Skanke.

Hans Hanssøn Jentoft og Maren hadde datteren Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær, Vågan). Hun var gift med Skanke-ætlingen Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Laskestad – 1745 Lyngvær), som var handelsmann og jekteskipper i Lyngvær og senere i Henningsvær og som eide flere gårdern i Buksnes på Vestvågøy. Og med dette ekteskapet kommer så vidt jeg kan se for første gang Skanke-ætten inn i Jentoft-ætten, slik at etterkommere på denne linjen også er Skanke-ætt. Det har seg slik at nevnte Mogens Hartvigsssøn (Schøning) var sønn av Ingeborg Hansdatter Blix (1632 Bodin prestegård, Bodø – 1714 Laskestad prestegård i Steigen) og den nettopp nevnte Hartvig Arnessøn Solle (Schøning) (1611 Hamarøy – 1691 Laskestad prestegård i Steigen), som var sogneprest i Steigen og av gammel presteætt. Ingeborg Handatter Blix var datter av sogneprest i Bodin og prost i Salten Hans Lauritzen Blix (1596 Sunne, Jemtland – 1666 Bodin prestegård, Bodø) og Ingeborg Svendsdatter (ca. 1603 Trondheim – 1688 Alstad, Bodin). Prost Hans Laurtzen Blix var av Skanke-ætt sannsynligvis både på fars- og morssiden (sogneprest i Oviken i Jemtland, Lauritz Mogensson Blix (og Skanke) (ca. 1545 – 1621) og Gullov Mogens-dotter (Skanke og Blix) (ca. 1560 – 1629)), tilbake til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland.

Så tilbake til Skanke-ætlingen, handelsmann og jekteskipper på Lyngvær og Henningsvær Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Steigen – 1745 Lyngvær) og ektefelle Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær, Vågan). De hadde sønnen Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 Lyngvær, Vågan – 1784 Petvik), gift med Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda. Det var denne Hartvig som vi begynte med ovenfor, og som i 1728 overtok skipperleiet og gården Petvik og ble mektig handelsmann, jekteskipper og gjestgiver der. Den 18. desember 1767 makeskiftet Hartvig Mogensen Jentoft til seg gården Ramsvik mot gården Reppe i Buksnes, som Jentoft hadde kjøpt av sin slektning, sokneprest til Kvæfjord, Peder Leth. Gården var da bortforpaktet til Hans Ulrik Rist, som drev jektebruk og nektet å fraflytte gården Ramsvik. Ved Steigen lagmannsretts dom av 2. nov. 1771 ble det avsagt dom for at Hans Rist straks hadde å fraflytte gården Ramsvik og betale sakens omkostninger. Ved gavebrev av 6. mars 1769, gir Hartvig Mogensen Jentoft gården Ramsvik til sønnen, Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 Petvik – 1790 Ramsvik). Han hadde fra 1. april 1775 hatt kongelig privilegium til å drive gjestgiveri i Stamsund og Æsøy. Etter at han overtok Ramsvik, startet han forretning her og drev etter datidens forhold ganske stort. Mogens var gift med Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 – 1823), datter av Skanke-ætlingene, handelsmann på Kapstø, Bodin,
Jørgen Erikssøn Blix (1707 – 1767) og Maren Michelsdatter Hvid/Blix (ca. 1717 – 1798). Maren var etterkommer av ovenfor omtalte prost i Salten, sogneprest i Bodin, Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666), på Skanke-linje som nevnt for ham. Jørgen er Skanke-ætling via sogneprest i Rödön i Jemtland Mogens Olofsson Blix (ca. 1510 Rödön – ca. 1560 Faxnälden) tilbake til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland.

Og da er vi tilbake til der vi begynte innledningsvis. Her fortsetter jeg med anetavle fra første generasjon av den «forente» Jentoft-/Blix-/Skanke-ætt, ned til nåværende eier av Jentoft-gården på Ballstadøy, Jens Foslie Jentoft (Skanke-ætt i fet skrift):

Handelsmann og jekteskipper på Lyngvær og Henningsvær
Mogens Hartvigssøn (Schøning) (1668 Laskestad, Steigen – 1745 Lyngvær, Vågan)
g.m. Anna Hansdatter Jentoft (1679 Borg prestegård, Borge, Vestvågøy – 1755 Lyngvær)
(Datter av visepastor i Borge, Vestvågøy, Hans Hansen Jentoft (1641 – 1718)
(Dette er første forening jeg har funnet av slektene Jentoft og Blix/Skanke i Lofoten.)

Handelsmann, jekteskipper og gjestgiver på Petvik
Hartvig Mogenssøn Jentoft (1704 Lyngvær, Vågan – 1784 Petvik, Buksnes)
g.m. Sara Johannesdatter Rasch (1714 – 1785), prestedatter fra Folda

Handelsmann i Stamsund og Æsøy, senere i Ramsvik, som han overtok av faren
Mogens Hartvigssøn Jentoft (1747/8 Petvik – 1790 Ramsvik)
g.m. Dorothea Beate Jørgensdatter Blix (1747 – 1823)
(Dtr. av Skanke-ætlingene, handelsmann, gjestgiver og skipper på Kapstø, Bodin
Jørgen Erikssøn Blix (1707 – 1767) og Maren Michelsdatter Hvid Blix (ca. 1717 – 1798)
Jørgen og Maren er begge Skanke-ætlinger på forskjellige linjer tilbake til væpner/ridder
Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca.1360 – 1430) på Hov i Hackås, Jemtland, jfr. ovenfor.)

Skipper og handelsmann på Ramsvik
Jørgen Mogenssøn Blix Jentoft (1789 på Ramsvik – 1869 i Stamsund)
g.m. Christine Dorothea Pedersdatter Lind (1791 – 1870)
(Datter av Peder Jacobsen Lind og Elen Dahl Hvid Blix (f. 1756), sistnevnte søster
av ovennevnte Maren Michelsdatter Hvid Blix og derved også Skanke-ætling på både fars- og morssiden.)

Væreier, handelsmann, dampskipsekspeditør og poståper i Ballstad,
den første Jentoft på kremmerleiet Ballstad fra 1862
Jakob Jørgensen Lind Jentoft (1828 Ramsvik – 1902 Ballstad)
1862 g.m. Anne Dorothea Schøning (1837 Narvik – 1919 Ballstad)
(Hun var datter av kjøpmann Peder Slangerup Schønning (1810 Lødingen – 1869 Stamsund) og av både Jentoft- og Skanke-ætt. Sistnevnte tilbake via prost i Salten og sogneprest i Bodin Hans Lauritzen Blix (1596 – 1666) til væpner/ridder Jens Karlsson (Skanke) (ca. 1407 – 1488) til Billsta og Öd, og til hans far væpner Karl Pedersson (Skanke) (ca. 1360 – 1430) på Hov i Hackås.)

Handelsmann og væreier i Ballstad
Jørgen Jakobsen Blix Jentoft (1862 Ramsvik – 1942 Drammen)
1888 g.m. 1. Borghild Alexandra Foslie (1864 Borge, Vestvågøy – 1921 Ballstad)
Væreier og handelsmann i Ballstad
Rolf Jentoft (1898 Ballstad – 1987 Ballstad)
1923 g.m. Hjørdis Dorothea Knudsen (1897 Arendal – 1982 Ballstad)

Væreier og disponent i Ballstad
Jørgen Blix Jentoft (1924 Ballstad – 2015 Ballstad)
1947 g.m. Ruth Fredrikke Dahl (1920 Soløy i Lavangen – 2021 Ballstad)

Jens Foslie Jentoft (f. 1953)