Elise Lorentzdatter Schanke har skrevet bok om sitt lange virke i Sierra Leone, hvor hun er kjent som «Mamma Elise».

En djevelsk krig - mine år i et forhekset Sierra Leone.
Av Elise Lorentzdatter Schanke.
(Norli forlag 2024). Pocket kr. 275.
Elise Lorentzdatter Schanke drømte om å dra til Afrika som liten, inspirert av sin grandtante, Kristianna Josephine Schanche på Madagaskar og Albert Schweitzer i Lambarene. Og til Afrika kom hun – som ung sykepleier – ikke til Lambarene, men til Liberia.
Etter videre-utdanning og lederjobber i Norge, reiste hun tilbake til Afrika; til Kenya som ekspert i FNs befolkningsfond (UNFPA) og til Elfenbens-kysten som helse- og sosialekspert i Den Afrikanske utviklingsbanken (AFDB).
Til Sierra Leone kom hun mot borgerkrigens slutt – først som konsulent i UNICEF for å jobbe med frigitte barnesoldater – før hun ble headhuntet av Flyktninghjelpen for å implementere «Bondevikmillionen», som ble til et boligprogram for krigsofrene. Da Flyktninghjelpen faset ut, startet Elise Schanke «Sierra Leones Venner» (SLV) for å fortsette arbeidet for krigsofrene. I dag kaller hun Sierra Leone for sitt «andre fedreland».
Dette var litt fra Norli forlags omtale av boken og forfatteren Else Kristine Schanke i forbindelse med utgivelsen høsten 2024. Den 7. april 2025 ble boken presentert på Austrått i Ørland - der Elise Kristine Schanke vokste opp på nabogården Vesterheim -
i regi av Yrjar Heimbygdslag. Her tar jeg med litt av Heimbygdslagets omtale etter presentasjonen:
«Elise takket for invitasjonen, og synes det var svært hyggelig å kunne snakke om sitt engasjement i Afrika i hjemlige omgivelser. Afrika var en verdensdel hun visste mye om i oppveksten; en del av verden hun bestandig har hatt lyst til å besøke. Hun ble inspirert av flere i familien. Som nyutdannet, ung og eventyrlysten sykepleier fikk hun sin første jobb i Liberia på 1960-tallet. Her ble hun for alvor grepet av den afrikanske kulturen og folkelynnet.
Vi fikk høre en svært gripende, interessant og ikke minst grotesk og brutal historie fra tiden hun jobbet og bodde i Afrika, både i Liberia, Kenya, Elfenbenskysten, og til slutt i Sierra Leone.

Den unge sykepleieren Elise Kristine Lorentzdatter Schanke (f. 1936 på Vesterheim i Ørland)
Elise kom til Sierra Leone våren 1999, mens borgerkrigen raste i landet. Den blodige borgerkrigen ble seinere skildret i filmen «Bloddiamantene». En forferdelig krig der neddopa barnesoldater ble opplært til grusomheter, kappet av hender, armer og bein, neser og ører på flere tusen personer. Elise hadde et ønske om å hjelpe menneskene som fikk sine liv ødelagt og lemlestet under krigen, til et bedre og mer meningsfullt liv. I 2005 tok Elise initiativ til å starte Sierra Leones Venner. Hun sørget for at hus ble bygd flere steder i landet. Her kunne de amputerte bo samlet, etter sitt eget ønske. «Det går ikke en dag utenom at jeg tenker på ofrene», sier Elise.
Elise var engasjert i forsoningsarbeidet. Barnesoldatene trengte også hjelp til å komme tilbake til et nytt og bedre liv. Videre fikk hun opprettet et barnehjem med plass for 20 barn. Barna fikk gå på landsbyskolen, og Elise sørget for at de fikk undervisning på lik linje med de andre elevene. Barna må fortsatt følges opp!
Elise nyter stor respekt blant Sierra Leones krigsofre. Man forstår godt at Mamma Elise blir gjenkjent når hun kommer tilbake til dette området.

Underveis i foredraget fikk vi en god dialog mellom Elise og Terje Halvorsen, som var i publikum. Terje, som arbeidet i Sierra Leone ett års tid samtidig med Elise, fortalte om sine erfaringer i sitt arbeid i dette området.
Elise har skrevet boka «En djevelsk krig» om sitt engasjement i Sierra Leone etter uhyrlighetene som ble begått der i 1999. Anbefaler å kjøpe boka!»
I Skanke-nytt nr. 2 – 2015 hadde vi en lengre artikkel om Elise Kristine Schanke og hennes arbeid for krigsofrene i Sierra Leone. Her tar jeg derfor bare med litt om hennes vei fra Vesterheim til Sierra Leone, og litt om hennes Skanke-aner:
Elise ble født i Trondheim og vokste opp på gården Vesterheim i Ørland. I 1960 tok hun sykepleiereksamen i Trondheim, i 1972 eksamen på administrasjonslinjen ved Norges sykepleierhøyskole i Oslo. I 1981 ble hun cand. mag. fra Universitetet i Oslo (UiO) og i 1985 cand. polit. ved samme universitet. Det meste av utdanningen tok hun mens hun også var i krevende arbeid. Etter at hun i 1961 var ferdigutdannet sykepleier arbeidet hun ved sykehus i Sverige og Liberia frem til 1970. Deretter ved sykehuset i Lærdal og ved Rikshospitalet frem til 1983 som henholdsvis sykepleier, avdelingssykepleier, oversykepleier, assisterende sjefsykepleier og konsulent. Fra 1984-85 var hun lektor ved Norges sykepleierhøyskole i Oslo. Så fulgte vel to år år som amanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap ved UiO. Fra 1987-93 var hun direktør ved Fylkessjukehuset i Lærdal og direktør for helseregion Indre Sogn, avbrutt av en permisjon hvor hun i 1990/91 var seniorrådgiver for FNs befolkningsfond (UNFPA) i Nairobi. Fra 1993-97 fulgte så en periode som Health & Policy Expert for Den afrikanske utviklingsbanken i Abidjan. Etter dette en periode som seniorkonsulent for Diakonhjemmets internasjonale senter (DIS) og medlem av et internasjonalt team med oppdrag å evaluere helsetjenesten i Zimbabwe og Zambia.

«Mama Elisa» med sine kjære «Blomsterbarn» på barnehjemmet Lungi utenfor Freetown.
Da er vi kommet frem til 1999 og de som er gode til å regne, vil da finne ut at Elise hadde
nådd en alder hvor andre med en like omfattende yrkeserfaring bak seg ville begynne å vurdere AFP. Men ikke Elise Kristine Schanke! Da bestemmer hun seg for å reise til Freetown i Sierra Leone i et krevende konsulentprosjekt om barnemishandling, for UNICEF. Og ikke bare det, hun blir der. Om dette sier hun: «Noe drastisk skjedde etter mitt møte med barnesoldater gjennom arbeidet for UNICEF i 1999, og møtet med de amputerte krigsofrene: Jeg innså at alt arbeid er nærmest fåfengt dersom det ikke er fred, derfor ble mitt hovedanliggende fra da av å bidra til at krigsofrene får hjelp, og å motivere dem til å delta aktivt i freds- og forsonings-arbeid.» Derved begynte et nytt kapittel i Elises Kristines liv, med et heltoppslukende engasjement for borgerkrigens ofre i Sierra Leone.
Etter godt og vel 25 års omfattende engasjement i Sierra Leone, er Elise Kristine nå i ferd med å overlate virksomheten der til andre, i hvet fall nesten. Når jeg spør henne hva hun fyller tiden med nå, svarer hun: «Jeg lever et tilbaketrukket liv sammen med den nære familie og tre katter på Dillingøy ved Vansjø i Østfold. Og jeg holder på med bok nummer to fra Afrika. Når den er ferdig, har jeg lyst til å skifte sjanger, og prøve meg på krim. Jeg elsker jo å se på spennende serier, som Poirot, og nå ser jeg den svenske Mordene i Sandhamn. Den er jettegod.» Så helt pensjonist ser det ikke ut som Elise Kristine blir!
Elise Kristine Schanke er Skanke-ætling på Verdalslinjen, Tøndelgrenen. Hun vokste opp på gården Vesterheim i Ørland. Else Kristines nevnte grandtante og store forbilde, lærer Kristianna Josephine Schanche (1885 – 1932) og hennes imponerende virke på Madagaskar, hadde vi en artikkel om i Skanke-nytt nr. 1 – 2014, og jeg viser til den. Kristianna var søster til Elise Kristines farfar Svend Lorentzen Schanche/Skanke. Som enke giftet Kristianna seg igjen i 1928 med sogneprest og prost i Norderhov, Hans Wilhelm Dop Smith (1868-1956), som hun hadde blitt kjent med på Madagaskar da han var misjonær der. Hun døde bare 46 år gammel som prestefrue på Norderhov.
Her er Elise Kristine Schankes anelinje tilbake til væpner Karl Pedersson Skanke på Hov i Hackås:
Væpner Karl Pedersson Skanke (ca. 1360 - 15.5.1430) på Hov i Hackås, Jemtland
g.m. Radgerd Kettilsdotter (levde fortsatt i Hackås i 1438)
Ridder, riksråd og sysselmann over Jemtland og Herjedalen Örjan Karlsson Skanke (ca. 1400 - 1473)
med setesgård Hov i Hackås, men eide også Billsta og Gillsta, samt Västerhus på Frösön.
g.m. Margit Jönsdatter (d. før 1456)
Væpner Karl Örjansson Skanke på Hov og Gillsta (ca. 1440 - 1484) på Hov i Hackås
g.m. N.N. Pedersdotter (d. ca. 1488)
Væpner Örjan Karlsson Skanke (ca. 1470 - ca 1546 i Hackås) på Hov og Vinäleven
g.m. N.N.
Lensmann i Hackås, lagrettemann Peder Örjansson Skanke (ca. 1515 - ca. 1553) på Hov i Hackås
g.m. Kirsten (Nilsdtr.?) (levde som enke i 1554)
Lensmann i Hackås Jens Pedersson Skanke (ca. 1540 - ca. 1583) på Hov i Hackås
g.m. Gullov Mogensdtr. (Skanke) (d. i pesten 7.12.1629)
(Gullov g.m. 2. sogneprest i Rödön Lauritz Mogensson Blix)
Hustru Gullov Jensdatter Skanke (ca. 1579 - e.1628) fra Hov i Hackås
g.m. skredder og borger i Trh. Olaf Eriksson (Skanke) (d. i Trondheim 1657) fra Fäste, Ope-ætten
Kapellan i Verdal Erik Olofsson Schanke (f. i Trondheim 1605(?), d. i Verdal ca. 1663)
g.m. Skanke-ætlingen Sophia Eriksdatter Blix (f. 1626 i Hammerdal i Jemtland, d. 1709)
(De var bosatt på gården Mo i Verdal, og her starter Verdalslinjen av Skanke-ætten.)
Borger og kjøpmann i Trh. Erik Eriksen Schanke (Blix) (f. i Verdal ca. 1661, d. i Trondheim 1749)
g.m. 2. Karen Lorentzdatter Frost (d. i Trondheim 1707)
Godseier på Tøndel Lorentz Christian Eriksen Schanke (f. i Trondheim 1699, d. på Tøndel 1744)
g.m. sin firmennings datter Margrethe Maria Burchardt (f. 1703 på Storfosen, d. 1774 i Nes/Bjugn)
(Lorentz Christian var Verdalslinjens første Skanke på Tøndel)
Godseier på Tøndel, cand. jur. Hans Ulrich Burchard Schancke (f. på Mebostad 1740, d. der 1797)
(g.m. Ingeborg Kristine Mebostad (1767-1820))
u.e. med Maren Christophersdatter Kosteng/Elven:
Godseier på Tøndel Christian Hansen Schanche (f. på Mebostad 1790, d. på Tøndel 22.3.1860)
1813 g.m. (2) Kirsten Andersdtr. Grande (f. i Ørland 15.10.1797, d. på Tøndel, 1.1.1877)
(Fra og med Christian Hansen Schanche, snakker man om Tøndel-grenen av Skanke-ætten)
Godseier på Vestre Austråt Lorentz Christian Schanche (f. 13.2.1839, d. 19.11.1910 på Vestråt)
1868 g.m. Else Sophie Graven (f. 7.6.1844 i Ørland, d. der 6.4.1905)
Gårdbr. på Vesterheim Svend Lorentzen Skanke (f. 23.10.1877 i Ørland, d. der 4.8.1952)
g.m. Oline Margrethe Røstad (f. 8.10.1872 i Ørland, d. der 27.1.1939)
Gårdbr. på Vesterheim, Ørland, Lorentz Kristian Skanke (f. 26.2.1900 på Ørland, d. der 31.1.1968)
g.m. Helga Formo (f. 24.8.1897 i Bjugn, d. 17.12.1993, Ørland)
Elise Kristine Schanke (f. 11.8.1936 i Trondheim. Vokste opp på Vesterheim i Ørland.)
